Stockholm ligger på begge sider av utløpet til innsjøen Mälaren, i tillegg til 19 øyer. Mälaren er Sveriges tredje største innsjø (navnet kommer av oldsvensk ‘mælir’, som betyr grov grus). Ved høy vannstand i Østersjøen risikerer man innsig av brakkvann. Dette kan i dag stanses med sluser ved Riksdagen. På grunn av nærheten til vann og alle broene kalles Stockholm ofte ‘Nordens Venedig’. Opphavet til navnet har man ikke blitt helt enige om. Det kommer enten fra oppsamling av tømmer ved holmene mellom Mälaren og Saltsjøen (Østersjøen), eller fordi den eldste bebyggelsen var sikret med palisader av tømmer (stokkverk).
Gamlebyen i Stockholm kalles Gamla Stan og ligger på Stadsholmen. Gateløpene fra middelalderen ligger vakkert buet i terrenget, med smale smug ned mot sjøen. Her er det fint!
Etter å ha visitert de mange små butikkene i Gamla Stan passer det godt ‘att fika’. Ordet oppsto som en backslang av ordet ‘kaffi’, dvs at man byttet om på bokstavene. En fika er en pause i arbeidet som typisk består av kaffe, kaffebrød og en avkoplende samtale. Disse pausene er en del av den betalte arbeidstiden og var påbudt i fabrikkene i gamle dager. Tanken var at en pause ville gi arbeiderne ny giv i arbeidet, og at samtalen rundt kaffen ville tvinge dem til å bli kjent med hverandre. Det er en god tanke!
Etter en fika passer det godt med et bad. Vi gikk nordover fra Stadsholmen over Helgeandsholmen (den hellige ånds holme). Navnet kommer av Helgeanshuset (sykehuset) som lå der i middelalderen. Helgeandsholmen er 3 hektar stor, hvorav Riksdagshuset dekker en hektar.
Ved Riksdagen er det ganske mye strøm. Dette var for risikabelt for oss, så der badet vi ikke.
Men ved Vasabron fant vi en bakevje uten strøm, så der passet det utmerket å bade. Badevannet i kanalen var slett ikke ekkelt – med tanke på Stockholms 1,5 millioner innbyggere. Det var ganske grunt ved badeplassen vår, og mye sjøgress. Vi var glade til. Denne høsten har Knut hatt ryggproblemer og ønsket seg i grunnen ikke ekstra utfordringer med klatring opp av vannet.
Det var flere enn oss som likte stedet! Svanemor kom svømmende til oss rett etter badet. Sint eller sulten? Det er vanskelig å si. Kanskje like greit at vi slapp å sloss med henne i vannet?
For å runde av opplevelsen var det til og med litt kunst ved badeplassen!
Det ble et kjempefint bad i solnedgang. Vi var som vanlig sterkt bekymret for å bli berget. Men det var ingen fare. Stockholmerne tok badingen med stoisk ro, og bare lurte litt på om det var kaldt. Og etter badet – ja, da passet det aldeles ypperlig med badstue på hotellet.