Plutselig var det blitt nyttårsaften 2021, og vi innså at det kunne ha vært stemningsfullt å bade med fyrverkeri dansende i bakgrunnen. Vi feiret det nye året hos Iduns storebror Asgaut i Rissa på Fosen. Gjestfriheten der medfører imidlertid inntak av både vin og akevitt i følge med det tradisjonelle pinnekjøttet, og konklusjonen ble derfor at isbading kl 00:00 ikke var en spesielt god idè.
Så da utsatte vi nyttårsbadet til den første dagen i stedet – det er jo mange bademuligheter på veien fra Rissa til Trondheim. Men det var denne gjestfriheten, da. Frokosten ble til en laaang brunch, og vi kom oss ikke av gårde før lystimene var på hell. Sur østavind var det også – og badinga ble utsatt enda en gang.
2. januar dukket det imidlertid opp en invitasjon om å bli med og åpne badehullet i isen på Kyvannet igjen. Våre badevenner Taru og Klas hadde en plan, og det ville vi være med på, så klart.
Før jul var hullet beskyttet med en mur av isblokker, frosset i melkekartonger. Dessverre har noen tusseladder hatt det artig med å hive alle ned i hullet! Vi hadde med oss noen nye, se nede til venstre i neste bilde, men det skal mange byggesteiner til før det kan kalles mur. Fritt frem for den som vil bli med å fryse is, gjerne fargerik (naturlig nedbrytbar!), og bygge videre på muren. Og vi utfordrer til å gjøre det uten å få «Another brick in the wall» på hjernen! Helt umulig!
Isen var ganske tykk (10-15 cm), og hullet hadde ikke vært åpnet på noen uker, så det var en del jobb å lage badekulp. Taru har imidlertid en is-sag som fungerer utmerket, og etter å ha hugget hull med øks gikk det fint å sage. Vernebriller og regntøy kan være en fordel hvis du må bruke øks i stedet for et bor til å lage et hull for saga.
Det største problemet var imidlertid å få fjernet isflaket. Isen er tung, og det ville bli enda mere saging og strev hvis vi skulle dele opp flaket og trekke delene opp på isen. Løsningen ble å dytte isflaket under isen. Vi var ikke helt utstyrt for den operasjonen. Ingen hadde støvler, og ingen hadde isklype for å løfte isen i den ene enden for å dytte den andre siden under. Med felles strev og bruk av stige, gikk det likevel bra til slutt.
Idun benyttet sjansen til å ta bilder, og det fungerte utmerket: 6 jobbet og en fotograferte. Stigen var litt kort og litt vinglete – og bygget i tre, så den flyter opp. Senere vil den imidlertid få lodd på beina, og da vil den fungere bedre.
Da var det bare å kaste klærne og hive seg uti! Vi begynner å få kontroll på planleggingen. Det går i lag på lag med ull, vi skifter til badetøy før vi drar hjemmefra, og vi har med ståunderlag for skiftinga etter badet.
Etter badet (vi snakker om cirka ett minutt, denne gangen var det Knut som badet lengst – 90 sekunder – det føles mye mye lenger, tiden går saaakte når man bader i iskaldt vann!) er det bare å få på seg klærne så fort som mulig – ikke kast bort tid på slike ting som BH.
Og etter badet: Varm drikke. I mummikopper naturligvis, det passer den finske ‘Sisu’. Hyvää uutta vuotta!
