På vei nordover i Trøndelag (strengt tatt beveger man seg rett øst når man kjører nordover fra Trondheim, men den diskusjonen skal vi ikke ta her), er det fort gjort å bli inspirert til å spille læne og fin musikk i bilen. Høyt! En favoritt, signert Kristian Schravelvold, ble utgitt i 1974 på albumet ‘Vømmøl’n‘, og starter slik:
Det va fest på lokalet, dæm dansa og dæm drakk
Og’n Peder satt med fiolin’ og spelt sæ alldeles skakk, tiddel-ti
Vi hadde besøkt både Molovika og Storvika, og lurte på hva vi kunne finne på for noe anna artig i Stjørdal, siden det allerede var bevist at strendene i denne kommunen er tipp topp badeplasser. Etter litt søking her og der, fant vi ut at ved Gråbrekkdammen skulle det være både foss og dam, kort sagt ypperlige mål for badeeventyr. Tenkte vi, ja.
På Gråbrekk har det vært bosetning siden steinalderen. Det er en gravhaug på gården, og man har også funnet steinredskaper. I nyere tid er stedet kjent for industri, blant annet mølledrift. Navnet Gråelva kommer ikke av fargen, men fra norrønt ‘groðr’ = vokse, dvs en elv som flommer over iblant, og sammensatt med ordet ‘brekka’ for bakke blir det Gråbrekk.
Han Ola ifrå Nordigårda gikk omkring og skåla
Og jabba og husert og va full og snakka tull, tiddel-ti
Første kjente bruker på Gråbrekk var Nils Graderbrek i 1520. Et moderne møllebruk ble satt opp i 1860, og etter hvert en demning for vannreservoir, kalt Gråbrekkdammen. I tillegg til mølla ble det startet opp forskjellig industri: Beinmel- og guanofabrikk, maskinproduksjon, sykkelproduksjon og faktisk – pufferi!
Pufferiet produserte puffet ris (Ping) og puffet hvete (Pang). Puffingen skjedde med en ‘kanon’ som kunne skyte ut 6-8 kilo ris eller hvete hvert 15. minutt. Det forklarer merkenavnet Ping og Pang, som noen av oss husker fra 70-tallet. Siloene på Gråbrek og Hegra driftes i dag av Felleskjøpet.
Det ble intet bad denne ettermiddagen. Gråbrekkdammen er privat område, så vi kan ikke anbefale bading der selv om det eksisterer en flytebrygge og ellers fine forhold.
Så kom’n Ola bort te’n Peder og spandert litte snus
«Sei mæ nu, du Peder, kan du ‘Hamarforsens Brus’, tiddel-ti?»
Det gikk nesten 2 år før neste Stjørdalsbadeforsøk. Hva skulle vi finne på denne gang? Det er delvis svært bratt i liene rundt Trondheimsfjorden – ‘Kanskje vi skal prøve å finne en foss?‘.
Som sagt så gjort, vi sjekket kartet for ordet ‘foss‘, og en av de første som dukket opp var Skuldbørstadfoss.
Skuldbørstadfoss kraftverk utnytter et fall på 23 meter i Mælaselva. Og ja, her er det så bratt at det er nesten skummelt å kjøre en vanlig bil helt frem. Kraftverket kom i drift i 1910, men brant ned i 1972. Først i 1985 kom drifta i gang igjen med et nytt kraftverk.
Det er ikke greit å bade uten hverken vann eller foss, så dette badet ble et definitivt ‘ikke‘.
«Ja,» sa’n Peder, og spelt me’n fekk beskjed.
Men han va så full at fingran villa’tj vårrå med, tiddel-ti
Dagen var ennå ung, og Badebadebade hadde flere navn på lista. Turen gikk videre – ikke så langt – til Mælafossen. Klok av skade hadde Knut denne gangen sjekket opp om det var et kraftverk i fossen, og ja, Mælafossen er også bygget ut. Men – på grunn av vedlikehold – skulle Mælaselva gå i overløpet denne sommeren (2023). Det var et spennende prosjekt å se hvordan det tar seg ut!
Mælafossen vannkraftverk utnytter et fall på 38 meter i Mælaselva. Verket ble driftsatt i 1918, men nedlagt i 1979, også det etter en brann (i generatoren). Etter utbedringer startet man ny drift i 1985.
Det ble en lang og stri vassing oppover Mælaselva. Her kan man godt si overfloden. Det ble å tråkke i helt- og halvt råtnet materie, over og under veltede trær, vassing i gjørme, omgitt av til dels heftig H2S-stank. I det hele tatt!
Idun ble mer og mer skeptisk, mens Knut prøvde holde humøret oppe: ‘Rundt neste sving er det sikkert en foss…‘, ‘…bare litt til…’, osv. Vi fant ingen foss, og til slutt satte Idun foten ned og snudde. Det gikk forsåvidt fint, det, bortsett fra at Knut, på tilbaketuren, satte sin fot ned på en rusten rake og måtte til legevakta etterpå for stivkrampesprøyte.
Og da’n va ferdig sa’n Ola, som va dus:
«Sei mæ nu, du Peder, va derre ‘Hamarforsens Brus’, tiddel-ti?»
Et halvt år senere var det ny Stjørdalstur på gang. Vi hadde fått tak i billetter til Skatvalsrevyen, og det måtte jo kombineres med et bad! Holsfossen hørtes bra ut, og vi kunne ikke finne noe kraftverk nevnt med det navnet her. Kanskje det ble et skikkelig fossebad denne gang?
Holsfossen ligger under Forbordfjellet. Vi fant en (inngjerdet) demning her også, men den var tom og vi så vann i elva nedenfor, så da gjorde vi et forsøk på å finne en kulp nedenfor demningen. Det ble litt klyving, men egentlig ikke så vanskelig, selv ikke det artige trikset at vi måtte klatre over et delvis demobilisert gjerde for å komme oss ut av inngjerdet område (vi forserte ikke noe gjerde for å komme inn).
«Jo», sa’n Peder, «men du skjønne det»
«Det va fossen ætti utbøgginga i 1963, tiddel-ti»
Vi fant ingen kulp. Ingen foss heller. Dette avslutter våre forsøk på fossebad i Stjørdal for denne gang. Med nå har vi fått tips om Strukhauet/Strukfossen, så vi gir ikke opp!
Når det ikke blir bading, kan man liksågodt gå på revy. Og Skatvalsrevyen, den vil vi virkelig anbefale. Kjempegøy selv for utenbygds folk!
… og når det gjelder Hammarforsen, så er dette Sveriges desidert yngste foss. Den historien skal vi komme tilbake til! Tiddel-ti.
Ref:
– https://grabrekeiendom.no/index.php/grabrek-eiendom/historien-var-grabrek
– «Fæst på lokalet«, Vømmøl Spelmannslag