Vi har badet i Orkla tidligere, ved utløpet i Orkanger. Der er elva mer som en flod å regne (overflod faktisk da vi var der, etter stormen Gydas herjinger). Nå ville vi se om elva hadde flere kvaliteter til badebadeglede for oss og andre. Orkla er Norges 11. lengste elv, med sine 172 km fra Orkelsjøen i Oppdal kommune til Trondheimsfjorden. Det finnes 5 kraftverk i Orkla. Badebadebade har fått sansen for fossebad, og før vi drar på tur sjekker vi alltid om det finnes steder med foss i navnet på veien. Og ja, det finnes fosser i Orkla, med maleriske navn som Storfossen og Litjfossen.
Vi stoppet ved rasteplassen Litjfossen, men det hele var litt forvirrende, all den stund demningen der het Storfossdammen. Stor eller liten foss? Hvor er de så, disse to? Nei, dette var ikke et bra badested for Badebadebade. Til og med laksen må ha trøbbel her, for det var ikke en dråpe vann i laksetrappa. Ved Nåvårdalen derimot!
Det ble et kjempefint bad i Orkla. Ikke mye som minnet om ‘Den gravende elva’, det var i stedet fristende å kalle denne perlen for ‘Lille Orkelsjøen’.
I Nåvårdalen står de flotte restene etter Nåvårdalens smeltehytte, som kom i drift 1653. Dette var den eneste av smeltehyttene til Kvikne kobberverk som var i drift etter flommen ‘Storofsen’ i 1789. Smeltehyttas formål var å fjerne mest mulig av svovelet fra kobbermalmen.
Kong Christian IV oppmuntret sterkt til bergverk, men for bøndene var det ikke nødvendigvis en fordel å melde inn funn. Oppstart av gruvedrift medførte pliktarbeid for lokalbefolkningen, og de kunne tjene mer ved å drive utvinning på egen hånd. Det er sagt om kobberforekomsten på Kvikne, at den ble funnet av ‘Gammel-Nils’, men at han senere glemte hvor den var…
På den andre siden av Rv 3 så vi en riktig så flott foss. Navnløs på Google Maps, så vi velger å kalle den Nåvårdalsfossen. Der ville vi bade!
Men nei. Her var det ikke mye til kulp, så det passet i grunnen dårlig med et bad. Vi driver tross alt en blogg som heter Badebadebade, og ikke Dyppedyppedyppe eller Vassevassevasse!