Munkholmen er en liten øy et par km nord for Trondheim sentrum. Stedet nevnes for første gang år 995, i Olav Tryggvasons saga, ved navn Nidarholm. Her ble hodene til Håkon jarl og trellen Kark satt på staker til skrekk og advarsel for alle forbipasserende. Fra omkring år 1100 og frem til reformasjonen lå det et benediktinerkloster på øya, derav navnet Munkholmen. Ingen rester etter klosterperioden er synlige i dag. Etter svenskenes beleiring av Trondheim i 1658 ble det bygget forsvarsanlegg på Munkholmen. Dette ble senere omgjort til statsfengsel. Den mest kjente fangen var Peder Schumacher Griffenfeld (1635–1699) som var dømt for landsforræderi. Han satt fengslet på Munkholmen i 18 år. De siste militære ombygginger skjedde under andre verdenskrig, da Munkholmen skulle beskytte ubåthavnen Dora ved hjelp av overvåkningsanlegg og seks luftvernstillinger.
Munkholmen er et populært utfartssted for Trondheim, med båtavganger fra Ravnkloa. På øya finner man i sommermånedene kiosk, kafé, restaurant og galleri, og det tilbys guidede turer på flere språk. Etter en tur innenfor murene passer det godt med et bad! Utenfor murene er det gode bademuligheter, med en fin sandstrand beskyttet av molo og et par skjær.
Dykkergruppa NTNUI har siden omkring 1970 arrangert «Munkholmen Rally», en svømmetur ut til Munkholmen, første søndag i mai hvert år. Det er en strekning på ca 1,4 km. Vi har begge vært med på denne mange ganger, med og uten svømmeføtter.
I dag ville vi gjøre en liten vri og svømme «Munkholmen Rundt» i stedet for til eller fra. Idun holdt seg til svømming, mens Knut, som tidligere har sett steinbit på grunt vann i området, ville ha muligheten av å dukke ned og plukke med seg litt middag og brukte derfor svømmeføtter.
Vi lånte for denne anledningen skuta til Dykkergruppa, «K/B Fjøset II», som ligger i Skansen.
Det tar ikke mange minutter ut til Munkholmen. Et par ungdommer ble også med og gikk av på holmen for å bade litt mere tradisjonelt. Vi ankret opp Fjøset, kledde oss om og hoppet uti. Det var en helt fantastisk dag med speilblankt hav, over 20 grader i lufta og 15 grader i vannet.
Sikten under vann var ganske bra og vi så bunnen hele vegen. Det er ganske grunt et stykke ut fra holmen i alle retninger. Fisk så vi lite av, men det var en del maneter og de er jo veldig stilige i sitt rette element. Men det var merkbart flere blå maneter enn vi kan huske å ha sett tidligere.
Svømminga gikk veldig greit, i hvert fall for ham med svømmeføtter, som hadde glemt hvor stor forskjell det utgjør. Her er vi kommet nesten halvveis rundt, på nordenden av moloen.
Det var noen vannskutere i området, men de holdt seg heldigvis i god avstand. Et par klassiske brennmaneter så vi også. Idun, som hadde «shorty» våtdrakt, kjente litt på stikking i leggen etterpå, men den helt store nærkontakten ble det heldigvis ikke.
Nærkontakt med terner, derimot, fikk vi! Det var en hel flokk på nordenden som ble skikkelig aggressive da vi kom forbi. Dessverre er det for mye vidvinkel på kameraet til å gi inntrykk av hvor nære de var, men det var nok ikke mye om å gjøre at vi fikk oss en kakk i skallen.
På bysida av holmen var det merkbart varmere i vannet enn der vi startet. Da vi nærmet oss kaia til Munkholmbåten, var vi veldig forsiktige og kikket godt etter at det ikke var noen båt i nærheten, før vi svømte forbi. Vi har skummel erfaring fra Munkholmen Rally av at transportøren har monopol og lite humor for alternative transportmidler.
Hele rundturen tok ca 50 minutter før vi kunne klyve opp i Fjøset igjen, plukke opp ungdommene og sette kursen tilbake til Skansen. Tipp topp tur, selv om steinbiten glimret med sitt fravær. Det aller beste var kanskje at vi ikke så spor av søppel hele veien rundt.
Vi har hittil, i likhet med mange trøndere, vært for lite flinke til å utnytte Trondheimsfjordens tilbud, innser vi!