Grythølsfossen, Grythølsfossen, hvor har du gjort av deg? Si hvor du er, så det blir lettere å komme deg på spor! Etter at vi i forrige innlegg fant en foss langs Nordelva, var vi ikke helt overbevist om at det var Grythølsfossen. Vi hadde god tid og tenkte vi fikk prøve å kjøre litt til. Men der ble det stopp, gitt.
Så da var det bare å sette firhjulingen fra seg og tusle videre for egen maskin. Vi gikk et stykke før vi ga opp og konkluderte at, nei, her er det ingen badefoss, her er det bare stryk. Og bakevjer.
Men vel tilbake til bilen så vi plutselig et skilt rett bortenfor bilen som viste veg til «Grythølen». Og litt lenger ned ankom vi dette lille eldoradoet:
Oi, kan vi bade her, da? Nei! Tydeligvis ikke – for i Grythølen er alt annet enn fluefiske forbudt!
På den annen side: En fin liten skiftebu har de satt opp, så da er det vel innafor likevel, med bading? I hvert fall hvis vi later som vi fisker fluer mens vi bader?
Rett foran gapahuken var det ei lita bukt og vi konstaterte at der var det tross alt ganske rolig, så vi gjorde et forsøk. Veeeldig forsiktig, men som bildet viser – Noen hadde såååå lyst å stupe:
Men, joda, helt nedi var vi til slutt:
Noen badeplass for barnefamilier er dette definitivt ikke!
Diskusjonen om det hadde gått greit å svømme nærmere fossen eller ikke, går fortsatt i heimen, som teoretisk diskusjon. Vi vil ikke anbefale å prøve! En fantastisk opplevelse allikevel, med denne lille duppen i vannet. Vi kunne kjenne kreftene selv om vi lå i bakevja!
Til slutt en liten video, som viser omgivelsene og kreftene i elva ganske bra:
For øvrig var dette en opplevelse vi aldri hadde kommet over uten vårt lille badeprosjekt. Hverken denne fossen, mini-Dynjandi (som vi badet i i forrige innlegg) eller vegen nedover her finnes på kartet, så fjellvettregelen om å spørre de lokale har noe for seg!