For å lokke bilturister til å ta av fra E6 har man med suksess etablert varemerket ‘Den Gyldne Omvei’, som går via Inderøy. Argumentet er at det tar kun 8 minutter ekstra å kjøre fylkesvei 761 via Røra i stedet. Men det holder selvsagt ikke, poenget er jo å oppleve mye mer. Det er 20-30 bedrifter som samarbeider om ‘Den Gyldne Omvei’, og dette inkluderer overnattingssteder, bevertning, lokalprodusert mat og drikke, kunst, kultur og butikker. Hver sin lyst!
Idun ønsket å starte med å ‘ta en kirke’, og på Sakshaug like ved Straumen kunne hun ta ikke mindre enn to.
Sakshaug kirke er en stor og flott stenkirke med et høyt tårn av tre. Alt for høyt for å bli tatt bilde av egentlig. Men månen ved siden av var i hvertfall fin.
Da denne nykirka var ferdig innviet i 1871, ble gamle Sakshaug kirke avvigslet, treverket ble revet, og murene gitt til fortidsminneforeningen i gave.
Så da gikk det selvsagt ikke mange år før man bestemte seg for å restaurere gammelkirka, og nå har man 2 steinkirker bare en drøy kilometer fra hverandre. Sakshaug har vært en rik kirke, hovedkirke i Øynafylket i eldgamle dager. Den første kirka sto ferdig allerede i 1184 og ble innviet av erkebiskop Øystein Erlendsson. Både dekor i chevronstil, skulpturer av typen ‘Sheela na gig’ (kvinner som blotter underlivet!) og felles steinhuggermerker knytter kirka til steinhuggermiljøet ved Nidarosdomen. I Sakshaug gamle kirke finner du en Sheela na gig i nordportalen:
Sheela na gig kommer fra irsk og betyr muligens «Sile i n-a giob» – «Sheela på huk». Disse skulpturene finnes i kirker og andre middelalderbygninger, først og fremst i Irland og England. Opprinnelsen til Sheela na gig-skultpurene er forsøkt forklart på flere vis. De kan ha vært fortsettelsen på en eldre fruktbarhetskult, som beskyttelse mot onde makter (!), eller en advarsel mot kjødets lyst. Her er et nærmere bilde av Inderøys Sheela na gig – med kongleformet skjød!
Artig med den store barten. Spørs om de burde utviklet begrepet ‘hen’ allerede i middelalderen?
Da vi kjørte den gyldne omveien videre, kom vi over et annet artig kunstverk med et beslektet tema:
Legg også merke til vedstablekunsten på veggen til høyre! De har nå for en stund…
Etter to steinkirker og låvekunstopplevelser passet det godt med et bad. Nord-vest på Inderøyhalvøya, på Stornes, er det flotte bademuligheter. Her finner du fotballbane, strandvolleybane, gapahuk, grill og benker. Det er strandfjære for små barn, gode snorkleforhold for større barn, og et flott sted å sitte utover lyse sommernetter.
Vi badet i Midtøra-området, og det var det mange småfisker som gjorde også. Knut håpet på massasje a la Thailandske hudspiserfisk, men så nærgående var de dog ikke, bare nesten.
Blikkstille hav og utsikt nordover til Steinkjer.
Ikke langt fra badeplassen åpenbarte det seg et par flotte vedstabler. Denne stablemåten har vi ikke sett andre steder. Er det et eget inderøyopplegg?
Det kan jo virke slik, siden hovedverket i Nils Aas kunstverksted er denne skulpturen:
Idun undrer på om storebror Frode fant inspirasjonen på Inderøya til å bygge verdens høyeste vedstabel under UKA i Ås 1988?
Uansett en fin omvei og et fint bad!
