Vi har sånn smått om senn lært (det er mulig vi er litt trege), at når en stor elv renner nedover et dalføre, er det ikke åpenbart å finne flotte badefosser å utforske. Namsen, for eksempel, flyter jevnt og trutt nedover Namdalen milevis uten knapt å frembringe et eneste stryk. Joda, vi snakker store mengder vann (og laks), men det blir jo litt kjedelig i lengden. Sideelvene derimot!
Sanddøla er en sideelv til Namsen som har sin kilde i Lierne, helt inn mot svenskegrensa. Elva er 64 km lang og faller sammen med Namsen like ved Grong kirke. Sanddøla er lakseførende opp til Tømmeråsfossen, og i motsetning til Namsen er den vernet fra kraftutbygging.
Namsen og sideelvene hadde i mange år en viktig rolle i skogbruket, med tømmerfløting. Alt av tømmer fra Indre Namdalen ble sendt via Grong på vei til Namsos (og havet). Tømmeråsfossen, sammen med Fiskumfoss og Formofoss, er Grong kommunes tusenårssteder. Her var det mølle fram til 1948. Navnet Grong kommer fra norrønt ‘Granungar’, avledet fra ordet Gran. Tre grønne trekanter i kommunevåpenet symboliserer også granas og skogbrukets betydning i regionen.
Badekulpen nedenfor Tømmeråsfossen er fabelaktig stor og flott, den er nesten som et innlandshav, og har rykte på seg for å være en av Norges mest eksotiske badeplasser. Badebadebade sier seg enig. Her er det kjempeflott å bade!
Idun glemte å trekke til seg føttene på vei ned det siste stryket før ‘Alle kulpers mor’, og slo seg litt. Artig læll!