Senja er Norges nest største øy, med et areal på 1586 km2 og nesten 8000 innbyggere. Navnet kommer muligens fra norrønt ‘sundr’ = ‘skilt, fra hverandre’, og sikter i så fall mot den sterkt oppsplittede kysten. Her er det masse flott natur: Høye fjell, dype fjorder og hvite strender.
På sørsiden av Senja ligger den lille øya Tranøy. Den har navn etter fuglen, ikke fiskeolje. På Tranøya har det vært bosetting i 2000 år. Det er funnet rester etter 3 naust fra vikingtid, og også gravhauger her. Dit ville vi padle!
Iduns storebror Frode har støvsugd bruktmarkedet for kajakker i årevis, så der er utstyret i orden. Knut var koronasyk og hjemme, så den syvende kajakken ble ikke tatt i bruk denne dagen.
Tranøy er et gammelt kirkested, og lå under Erkebispedømmet Nidaros fra 1270. I dag finnes det ett gårdsbruk (prestegård) på øya, med museum i gammelhuset.
Det er fortalt flere spennende historier i museet. Her er et bilde av en kvinnebrosje fra ca år 900, som er funnet i tidligere Tranøy kommune.
Det er en skinnende hvit og vakker strand på Tranøy, men av praktiske årsaker ble det ikke bading der denne gangen (‘Noen’ var blitt sulten, og maten lå avglemt i bilen). Vel tilbake på ‘Fastlands-Senja’ passet det imidletid veldig godt med et bad, selv om havet ikke var riktig så speilblank som ved starten av turen.
Det passer utmerket med et bad i Tranøybotnen!
