Sommeren 2019 hadde Iduns storesøster Jorunn igjen runddag, og den ble feiret med hurtigrutecruise fra Longyearbyen til øya Moffen, 80 grader nord.
På cruisets dag 2 entret vi Magdalenefjorden nord for Ny-Ålesund. Her er det vilt og vakkert med breer omgitt av spisse fjell.
Antagelig er det her navnet ‘Spitsbergen’ kommer fra. Fjordens navn er fra 1700-tallet, oppkalling etter den bibelske Maria Magdalena.
På sørsiden av Magdalenefjorden ligger et nes med en fin sandstrand, ett av de få stedene i området hvor det er mulig å
a) gå i land
b) begrave lik
c) bade
Her ble det anlagt en engelsk hvalstasjon på 1600-tallet.
I løpet av 200 år med hvalfangst ble det begravet mange mennesker her, og stedet heter i dag Gravneset med Gravnesodden ytterst. Det er funnet 130 graver, mange av dem lenge etter at selve hvalstasjonen var nedlagt. Man foretrakk å begrave de døde her, hvor det var mulig å grave ned lik, i stedet for å kaste kroppene på havet. Gravene er engelske, nederlandske men også mange baskere er begravet på Gravneset, de var dyktige hvalfangere. På 1970-tallet kunne man fortsatt finne beinrester i området, gravet frem av rev, isbjørn og souvernirhungrige turister. I dag er Gravneset fredet, og store deler er inngjerdet for å unngå slitasje på kulturminnene.
Guidene hadde i to dager mast om at det var obligatorisk å bade på Gravnesodden, i god tro om at kanskje 2-3 stykker ville bite på. Det var en kraftig undervurdering av familien Løwø. Vi endte opp med 17 badende fra ‘Fødselsdagsgruppen’ – ny rekord!
Og selve badet? Helt nydelig! Hvit sandstrand, krystallklart vann med isbiter i og 3 grader.
I tillegg til de begravde, var det også en og annen rødnebbterne som helst så oss forlate Gravneset:
… så da gjorde vi det. Og som isbadende på cruise fikk man denne gang et fysisk bevis for badegalskapen:
