Kan skulpturer lyve?

Et steinkast fra Oslo Sentralstasjon ligger Den Norske Opera og Ballett. Tegnet av Snøhetta, er den blitt et landemerke og valfartssted for alle som besøker Oslo.

Det var ikke bare populært at Carreramarmor ble valgt til fasaden på Operaen, i stedet for norsk stein. Men man kan jo ha en viss forståelse for at rosa Fauskemarmor ikke ville gitt de samme referansene til ishavet og isfjell.

Beslutningen om å bygge et helt nytt operabygg utløste mye debatt i sin tid, ikke minst prislappen på over 4 milliarder kroner. Besøk i operaen har, som forventet, økt mye etter at det nye huset ble tatt i bruk i 2008, og forestillingene er normalt utsolgt før sesongen starter. Når man tar i betraktning at den geniale utformingen, med tilkomst på taket, gjør den tilgjengelig for alle uansett musikkpreferanser, så må dette prosjektet kunne kalles en stor suksess.

Operataket er uoppnåelig på vinterføre. Den uintegrerte gjerdeløsningen imponerer imidlertid ikke.

For Badebadebade ble det ikke store skuffelsen over spilt taktur, vi er jo alltid på badetur også! Like utenfor Operaen flyter skulpturen ‘She Lies’. I sitt formspråk spiller den flott sammen med Operaen, og den snur og beveger seg med strøm og vind. Kjempeflott! Dit ville vi svømme!

Den har blitt kalt søppel, men Badebadebade synes Monica Bonvicinis ‘She Lies’ er vakker. Og et kjempefint mål å svømme til.

She Lies er en tredimensjonal tolkning i stål og glass av Caspar David Friedrichs maleri Das Eismeer (Ishavet).

Friedrich var aldri i polhavet selv, men arktis var i vinden som aldri før på 1820-tallet. Vi ser Mennesket (vraket) knust under kreftene til Naturen (Gud).

Caspar David Friedrich ble født som tysker i Greifswald (svensk Pommern) i 1774. Han regnes som en av de viktigste malerne i romantikken. Hvorfor male Ishavet? Kunstpatron Johann Gottlob von Quandt ønsket seg polarbilder i sin private samling som motstykke til motiver fra det frodige sør, så slik sett kan det ha vært et bestillingsverk, men det har også vært tolket som en bearbeiding av et barndomstraume fra 12-årsalderen, da Friedrich og broren Christoffer gikk på skøyter og Friedrich gikk gjennom isen. Den ett år yngre broren klarte å redde Friedrich, men druknet selv i isvannet. Den brune fargen kan tyde på studier av is i Tyskland heller enn ishavets klare vann, muligens inspirert av Elbens tilfrysing vinteren 1821, mens Friedrich bodde i Dresden.

‘Eisfie’: Jada, hun ligger i vannskorpa. Men lyger hun også?

Bonvicinis valg av navn på verket undrer oss litt, og det var vel nettopp det som var meningen. Som bilde på følelsen når man hiver seg uti vann under 4 grader Celsius, er She Lies en ypperlig illustrasjon. Badebadebade kombinerer for tiden ikke badstue med isbading, så badingen er kaldkaldkald og ikke varmkaldvarm (motivet er å bli enda bedre tilvendt kaldt vann). Plasseringen kunne være en løgn, siden isfjell ikke pleier drive inn i Oslofjorden. Men is på fjorden her er slett ikke uvanlig, heller ikke den dagen vi tok vår svømmetur. Bonvicini er en italiensk kunstner med base i Berlin, som gjerne bruker humor i sine verk. Her er kanskje spennet mellom den romantiske stilen i Das Eismeer og den stramme, moderne stilen i She Lies det mest slående, som kanskje kunne sees på som en slags løgn? Det finnes imidlertid andre, mer ekstreme variasjoner over Das Eismeer, med scenografien på Theatre Basel som det mest spektakulære, der operaen ‘Aus Deutchland‘ ble framført i og på ekte pianoer stablet som isen i maleriet.

‘Das Pianomeer’, Basel 1997.

Badebadingen vår var hverken liggende eller løgn, om vinteren er det effektivitet som gjelder! Det gikk ei råk ut til målet vårt, fra Operastranda. Heldigvis, kan man si, det hadde blitt for mye styr å skifte og kaste seg uti direkte fra Operataket. Operastranda er laget med lokal stein, og sand hentet fra Drammensfjorden. Den er fin! Mens vi skiftet, sto det et par italienere like ved og pratet høyt i mobilene sine. ‘Dette er Oslo, vi ser Operaen, vi ser Munch museet osv’. ‘Hoi hoi, der kommer det til å ta av når vi svømmer utover!‘, tenkte vi. Men fortellerstemmen fortsatte i akkurat samme stemmeleiet… Det er tydeligvis ikke noe spesielt å badebade innerst i Oslofjorden vinterstid, selv ikke for italienere.

Det passer utmerket med et solskinnsbad foran Operaen i januar. Havnelageret i bakgrunnen. Badebadebade på plass rett foran skulpturen.

Etter et operabad passer det godt med – Opera? Hvis alle forestillingene er utsolgt, kan det passe like godt med en gløgg, eller ‘vin brûlé’ som de kaller det på kontinentet. Til vår skuffelse har vi dessverre måttet innse at pubeierne i Tigerstaden mener at gløgg kun skal drikkes i adventstiden, og det er litt vanskelig å forstå. Gløgg hører jo vinteren til – og den slutter ikke i desember!

Kategorisert som Oslo