I Sulitjelma (populært kalt Sulis), har man sporet menneskelig aktivitet 1000 år tilbake i tid, men da er det snakk om flyttsamer. Fast bosetning startet med nordmannen Anders Larsen i 1848. Navnet Sulitjelma kommer fra pitesamisk, men er ikke sikkert forklart. Forslag til oversetting er ‘Øyenes terskel’ eller ‘Solens øye’.
I 1858 fant samen Mons Petter en glitrende stein som han trodde var av gull. Skuffende nok ble han ikke rik, da det viste seg at det var svovelkis han hadde funnet. Industrimannen Nils Persson skjønte imidlertid hva det var, og at dette kunne være nyttig i hans fabrikk ved Hälsingborg. Med 2 millioner kroner i sponsormidler startet han opp prøvedrift ved Langvatnet sørvest for Fauske, i 1887. Det ble et industrieventyr som skulle vare i over 100 år.
Sulitjelma Aktiebolag ble stiftet 10/2-1891, og folketallet i Sulitjelma økte dramatisk fra 50 omkring 1880 til 2750 i 1910 (i dag knapt 400). Totalt ble det startet opp 18 gruver i området, og Sulitjelma Aktiebolag var i mange år Norges nest største arbeidsplass (etter Borregaard). Med drifta kom behov for taubaner, vaskeri, malmknuseri, kraftstasjon, kai og jernbane. Transporten var krevende og kostbar, med flere omlastinger underveis, til og fra jernbane og båt.
Sulitjelma gruver ble lagt ned i 1991. I løpet av drøyt 100 års drift ble det produsert 6 millioner tonn metall og svovel. Det aller meste var svovel. Resten var: 470 000 tonn kobber, 215 tonn sink, 282 tonn sølv og 3,7 tonn gull. Besøksgruva ligger på +59 m (over Langvatnet). Gruvegangene (som nå for det meste er fylt med vann), går helt ned til -396 m (dvs ca 250 m under havets nivå). Lengden på gangene tilsvarer en kjøretur på 124 mil (Sulitjelma – Drammen).
Etter gruvebesøk og gruvemuseumsbesøk må det jo passe godt med et bad, tenkte vi i Badebadebade. Men – innspillene fra de lokale ga dessverre den konklusjonen at ‘Man bader ikke i Sulitjelma, det er forurenset her!’. Så da så. Eller? Det var jo veldig ergerlig å ikke bade, tenkte vi. Se den fine fossen i Giken-elva!
Enn om vi bader med lukket munn? Hvis det er tungmetaller som er problemet, så hopper de vel ikke inn i kroppen av et lite bad? Dessuten syntes vi denne fossen i Gikenelva var så ekstrem i fargene, at vi bare måtte la det stå til.
Det meste av forurensningen i Sulitjelmavassdraget kommer fra Gikenelva. I perioden 1991 til 2013 har NIVA estimert mengden tungmetaller ut av Langvatnet til omkring 25 tonn kobber, 30 tonn sink, 80 kg kadmium, samt 4500 tonn sulfat – per år. I dag kommer forurensningen stort sett fra avrenning fra gruvene. Dette er forsøkt stoppet ved å la gruvegangene fylles med vann. Fisken i Langvatnet innholder ikke tungmetaller over anbefalt verdi, men lokalbefolkningen vil likevel ikke spise den (eller bade i vannet).
Det passer altså kanskje ikke så bra med et bad i Gikenelva, men vi lever fortsatt.