Innerst i Øvervatnet, omtrent midtveis mellom Fauske og Sulitjelma, ved osen til elva Sjønståa, ligger en gammel bosetning. En gård (egentlig 2) med et så skjønt navn må jo være veldig vakker tenker du kanskje, og ja, dette er et helt eventyrlig sted med en buktende elveos, bratte fjellsider og flotte gamle bygninger. Navnet er usikkert forklart men kan komme av ‘skinstøde-å’, dvs elva ved et sted der kyrne søker skjul mot insekter/brems i sommervarmen. Ingen skjønnhetsforklaring denne gang, altså.
Gården nevnes første gang i et skattemanntall fra 1665, med navnet Süinstad. Øvervatnet er direkte knyttet til havet via Hermogsundet (Nervatnet) og Finneidstraumen til Skjerstadfjorden. Fiske var derfor en viktig tilleggsnæring til jordbruket. Skatten som skulle betales i 1666 var 1/2 våg (9 kg) tørrfisk i leidang, 3/4 tønne korn og 16 mark (4 kg) ost i tiende til kirken, og 1 våg (18 kg) tørrfisk i jordleie (landsskyld).
Gårdene på Sjønstå hadde liten mulighet for utvidelse, siden stedet er omringet av fjell. Ved folketellingen i 1865 bodde det 21 personer på Sjønstå, fordelt på tre husstander.
Med opprettelsen av Sulitjelma gruver ble Sjønstå et trafikknutepunkt i transporten mellom Sulitjelma og Finneid/Fauske. Transport av malm fra gruvene skjedde med båt på Langvatnet. Fra Langvatnet til Sjønstå kjørte man i starten hest og slede 10 km over fjellet. Dette var en langsom og dyr transport, og bygging av jernbane startet nesten med en gang, med åpning i 1892. Omlasting skjedde på østsiden av elveosen, og i 1920 bygget man ei bru over elva for gårdens folk så de enkelt kunne komme seg til dampskipskai og jernbanestasjon. Mellom 1890 og 1956 hadde Sjønstå 300 innbyggere.
Transport av malm fra gruvene foregikk kun om sommeren, når vannene var isfrie. Det var et stort ønske om jernbane hele veien fra Sulitjelma til Finneid, og endelig, i 1956 var linja komplett fra Fagerli til Finneid, inkludert 3 lange tunneller. Det siste strekket av Sulitjelmabanen ble høytidelig åpnet av kong Olav V, og nedlagt igjen i 1972, da sporet i løpet av kun 3 uker ble gjort om til vei (fylkesvei 830). Dette ble slutten på Sjønstås funksjon som transportknutepunkt. Stedet ble raskt fraflyttet, bortsett fra gårdsdriften, som fortsatte frem til ungkaren Andor Karolius Hansen døde i 1973 (Øvergården).
På Sjønstå er det gode bademuligheter fra stranda på østsiden av elveosen. Det er bare å hive seg i det!
Etter et forfriskende bad på Sjønstå passer det veldig godt med noe biteti. I dag er nesten alle nyere hus (fra 1900-tallet) revet, men på søndagene drives det kafe i ‘Folkets hus’ på Sjønstå. Møsbrømlefse lages ved at en ferdig tynnlefse varmes og fylles med blant annet duppe (brunostsaus). Dette er en signaturrett fra Salten, og anbefales på det sterkeste. Vel bekomme!
