Etter intens leting etter vår type badeplasser i Roma sentrum måtte vi bare kapitulere. Det finnes ingen, INGEN! Kun spa og svømmebasseng, ingen vann, elver eller gamle thermer å bade i. Stor skuffelse!
Fristelsene fantes riktignok, i form av Romas mange store og flotte fontener med krystallklart vann. Ikke gjør det! Det er strengt forbudt, og blir fort 450 Euro i bot. Vi badet for eksempel ikke i Fontana di Trevi (De tre veiers fontene). Det blir rett og slett for dyrt. Og sikkert masse prakk og sure miner.
På den annen side, man trenger ikke dra veldig langt fra Roma sentrum for å få en fin badetur. Hva med en vulkansjø? 2 mil sørøst for Roma finnes en 36 000 år gammel vulkan, og inni den to sammenstyrtede magmakammer, som i dag viser seg som innsjøene Nemi og Albano.
Navnet Albano har vært mye diskutert og kommer enten fra ‘alp’ = ‘høy’ eller fra ‘alba’ som betyr hvit (høydene rundt sjøene består blant annet av lys tuff). Vulkanen avgir fortsatt gasser, og i 1999 døde 29 kyr av CO2-forgiftning. Enkelte steder i området anbefales det derfor ikke å ha soverom i første etasje.
Til Lago di Albano har rikfolk dratt på sommerferie i flere tusen år. For eksempel bygget keiser Titus en villa ved Albanosjøen omkring 100 e.Kr. Her er det fredfullt om sommeren og luften er frisk og forholdsvis kjølig. På en høyde over innsjøen ligger byen Castel Gandolfo, som har knappe 9000 innbyggere. Slottet ‘Palazzo Apostolico di Castel Gandolfo’ har vært Vatikanets eiendom siden 1596, og var i mange år pavens sommerresidens. Dette til stor glede for innbyggerne, for det dro mange besøkende til byen. Dagens pave, Frans, har imidlertid uttalt at det å reise på landet om sommeren er noe de rike gjør, og han er ikke (!) rik. Så nå er det slutt på denne tradisjonen, og castellianerne fortviler. ‘Det er mulig at du ikke er rik, men det at du ikke kommer hit om sommeren, det gjør oss fattige!’. For å lette på situasjonen er palasset omgjort til museum, og slik kommer det igjen turister hit. Men livet i Castel Gandolfo er ikke som før.
Lago di Albano hadde en sterkt varierende vannstand i gammel tid, blant annet grunnet den før nevnte CO2-produksjonen, som man vet har ført til flom ved at gassen løftet vannet. Det ble derfor, omkring 395 f.Kr., hugget ut et avløp i den ene enden – gjennom Albaneråsen. Det er en 1600 meter lang, 1,2 meter bred og 2 meter høy tunnel, og slik fikk man løst flomproblemet en gang for alle.
Knuts kusine Ingrid har bodd i nærheten av Albanosjøen i over 30 år, og hun forteller at vannstanden har sunket jevnt og trutt i alle disse årene. Ruinene i bildet ovenfor var tidligere under vann. Dette var den gamle havna, og like i nærheten lå det flere romerske villaer.
Og badet? Hva med det? Et kjempefint bad! Lett å komme uti, det er grå, fin sand på stranda, og vannet er klart og friskt. Her kan man både bade og trene. Under sommer OL i 1960 ble alle konkurransene i roing og padling lagt til Albanosjøen. ‘The Albano Buoy System’ satte en standard for banemerking som fortsatt er i bruk, og bøyene kan sees i sjøens østlige ende.
En badetur til Lago di Albano passer utmerket! Og etterpå? Hvis mulig – ta toget tilbake til Roma og gå på konsert i Circo Massimo! Vi så Måneskin sammen med 70 000 andre noen dager før, og det var en kjempeflott opplevelse. Etter vårt Albanobad ble det familiemiddag hos Knuts kusine. Veldig koselig for oss, men ikke mulig for alle, selvsagt.