Vi hadde fått et tips i hotellresepsjonen om en innsjø i Roma, hvor man kan leie robåter. Kanskje det var bademuligheter der? Tipset gjaldt Villa Borghese og den tilhørende 80 dekar store hagen. Vi tok metro A til Piazziale Flaminio, da kommer man opp like ved Piazza del Popolo (folkets plass). Det er en kjempefin piazza. Sannelig var det ikke en mengde Løwinner ved Fontana del Nettuno også!
Når man går opp fra Piazza Popolo til høyden Pincio, får man en fantastisk utsikt fra Terrazza del Pincio, blant annet mot Vatikanet.
Det herskapelige hovedhuset, Villa Borghese Pinciana fra 1616, huser i dag et museum, men var opprinnelig bygget som lysthus for hagefester. Bygget ble tegnet av Flaminio Ponzio på bestilling av kardinal Scipione Caffarelli Borghese. Den store hagen er bestrødd med kunstverk, blant annet en vanvittig mengde byster. Idun merket seg med begeistring at flere gamle matematikere var representert (blant annet Pythagoras), men surnet etter hvert, da det viste seg at i hele denne mengden hoder var alle menn. Vi lette og lette, og til slutt fant vi en kvinnelig statue. Hodeløs! Da var det artigere med vannuret fra 1873.
Hydrokronometeret ble designet av Gian Battista Embriaco til Verdensutstillingen i Paris 1867, hvor det vant både priser og applaus. Det var vanskelig for oss å se hvor vannet faktisk kommer opp, noe som gjorde synet enda bedre. Ved en inngang til den rurale delen av hagen fant vi Fontana del Fiocco (Bladfontenen). Temperaturen i lufta var 35 grader, og Idun fikk akutt lyst på et fontenebad. ‘Det er jo nesten ingen folk her jo!’. Men Knut syntes ikke det var verdt å risikere 450 Euro i bot, så da ble det statueleken i stedet. Esculapios var fjernet for restaurering, og slik ble det plass for reservisten Idun.
Dette vannet var utrolig friskt og klart og fristende, men til ingen nytte (fontenen er definert som en drikkevannsfontene). Rettelse: Det var to skilpadder i fontena, og de nøt vannet uten tvil, så da var det jo nytte av vannet likevel.
Lenger inn i parken fikk vi endelig øye på innsjøen. Snakk om triste greier! Det er definert omkring 40 kilder og fontener i parken, og vannkvaliteten varierer en smule, fra tørrlagt til overgrodd til grønt (av cynaobakterier?) til herlig krystallklart.
Men hvor var båtene? Fontana Rotonda di Villa Borghese var stor, men likevel ikke en innsjø, så det var bare å rusle videre. Giardino del Lago er en virkelig flott park med store, høyreiste trær av mange slag. Med litt opprydning, samt fordelene med forbud mot engangsplast, kan den bli enda finere… Det var svært tørt i juli, men under trærne fantes det grønt gress innimellom, og det var mange som nøt livet i skyggen. Endelig fant vi vannet. En vakker innsjø. Grønn! På en kunstig halvøy troner et tempel dedikert medisinens gud: ‘Tempio di Esculapio’, som sto ferdig i 1792.
Idun ble fyr og flamme. ‘Da leier vi bare en båt, ror frem til den lille fossen og velter oss uti. Hvis vi får det til å se ut som et uhell, kan de da vel ikke kreve 450 Euro av oss?’ Knut var svært skeptisk. ‘Det blir masse styr og veldig dyrt. Og er det nå egentlig så fristende?’ Vi tok en nøyere titt. Det var fugler overalt. Svaner, ender, til og med en kalkun. Hva med fugleskiten? Og så var det den grønnfargen, da. Bading med cyanobakterier er veldig usunt. Nei og nei, sannelig ble det ikke et ‘ikke’-bad i Lago Giardiano del Villa Borghese. Stor skuffelse.
Hva gjør man så? Det er en cafè like nord for innsjøen, ‘Satyrus Temporary Bar’, men den vil vi ikke anbefale. Ting går tregt for å si det sånn, og prisene på regningen samsvarer ikke med prisene i menyen. Gå da heller tilbake mot Terrazza del Pianco og deretter i retning spansketrappen (Piazza di Spagna). Vi fant en kombinert cafè og restaurant Ciampini i sørenden av parken, halvt ute og halvt inne. Frisk og fin luft, god mat. Med fuglebad. Vi hadde med geita Heidrun, som fikk seg en tur i badet. Men stappe føttene oppi der? Midt i restauranten? Nei, det kunne vi ikke gjøre.
Utenfor, derimot!
Etter et besøk i Villa Borghese passer det godt med en film fra Roma. En mulighet er Franciolinis film ‘Villa Borghese’ fra 1953, eventuelt ‘Prinsesse på vift’ (Roman Holiday) med Kathrine Hepburn, også den fra 1953.