Badebadebade er alltid på utkikk etter artige badeopplevelser, men det blir jo dyrt i lengden å reise mye. For å holde utgiftene nede bor vi ofte i private hjem i stedet for hotell, og så låner vi tidvis ut vårt eget hus når vi er bortreist (via HomeExchange.com). Det å reise fra sted til sted, med utvask av fremmede leiligheter, kan imidlertid ikke sies å være den mest avslappende reisemåten. På slutten av 2024-ferien på Sicilia tok vi derfor 2 netter på en ‘All Inclusive’ resort nært flyplassen i Palermo.
Joda, det var stort sett fint, det var det. Men man spiser i ei kantine, ikke egentlig en restaurant, og det går ikke mange dagene før man tenker at all maten smaker det samme.
Det var rent og pent, stille og rolig (oktober) på hotellet, og masse fasiliteter. Alle ansatte snakket godt engelsk, sant å si måtte vi innrømme at engelsken deres var bedre enn vår italiensk! Veldig veldig irriterende…
Men når man først er på en slik resort, ja da må man gjøre det beste ut av det! Helt eksepsjonelt for Badebaderne: Det ble til og med soling, nesten en time, og en treningsøkt i det største bassenget. Stor overraskelse – vannet var kaldt og friskt og – ferskt! Vi hadde regnet med at det skulle være sjøvann, men nei. Kjempefint sted å trene.
Vel ferdig med treningen var det klart for å prøve rutsjebanene. Idun hadde sett et bilde på fb av sklier i 4 etasjer. Og JA! Dette var skikkelig artig. Skliene er korte, men bratte, så det blir god fart.
Helt genialt!
Vel nede i vannet viste det seg i ettertid at vi ikke var alene! Vi merket det ikke mens vi var der, men kameraet i hånden var på mens vi svømte. Denne karen og en masse kompiser var visst vant til at det kom kreaturer fra utenfor deres verden ploppende innom.
Ved tobbogan (som slike sklier kalles på engelsk) kan man bruke en del tid, og er det ungdommer i reisefølget, vil de fort henge her hele dagen. Det manglet ikke på advarselsskilt, naturlig nok, men dette syntes vi kanskje var litt merkelig?
Badebadebade ga seg imidlertid ikke med dette. Etter å ha kjørt rutsjebane noen ganger, kunne det vært greit å entre vannet på vanlig måte også. Resortområdet var temmelig bratt, med dårlig tilkomst til havet, så for å leve strandlivet for eksempel, kjøres det minibuss til nærmeste sandstrand – ikke tilgjengelig fra området.
Joda, de har montert trapper ned i havet, så tilkomsten finnes. Litt skummelt var det likevel, for sjøen gikk hvit i solnedgangen.
‘Huh, det var spennende, men artig!’ sa Idun etterpå. Litt senere: ‘Dette var rart, den ene foten er sår. Og så jeg da, som har brukt de samme sandalene hver dag i 3 uker, plutselig får jeg gnagsår, i dag! Hvordan går det an?’ Det var nok ikke vann fra gnagsår som rant, det var blod fra et ublidt møte med stein i fjæra.
Etter en ellers super badebadedag passer det fint å avrunde med minigolf. Siden vi var utenfor sesong, fant vi ingen åpen bar, og bestemte oss for å lage forfriskningene selv. Med ureist sitron!
Konklusjon? Det var forsåvidt deilig med ‘All Inclusive’, men man opplever ikke egentlig landet, og maten ble bare sånn passe. Anbefale det? Nei, nei og atter nei, det gjør vi da slettes ikke. På ferie skal man alltid bo i vanlige nabolag og legge igjen pengene i små, lokale bedrifter. Det er artigere og mye bedre for alle parter! Nemlig!