Akureyri (Åkeren på øra) – hovedstaden i Norðurlands Eystri, er en universitetsby med alle fasiliteter og et yrende folkeliv selv om innbyggertallet kun er 20 000.
I følge Landnámabók startet bosettingen i Eyjafjörður med Helgi Magri en gang på 800-tallet. Faren Eivind var opprinnelig svensk, og flyttet vestover via Norge. Helge var født i Irland. men ble satt til fostring på Suðrøyene (Hebridene, vest for Skottland) som spebarn. Da foreldrene hentet ham 2 år senere, var han blitt så tynn at de nesten ikke kjente ham igjen, derav tilnavnet ‘den magre’. Fostring av barn var en form for alliansebygging i vikingtiden, og fosterbarna hadde samme rettigheter som egne barn. Men man kan jo undres hvor gode relasjonene ble etter dette… Og vi får håpe at fosterfamilien ikke også hadde døtre! I boka ‘Auðr‘ skriver Kim Hjardar at i vikingtiden var 7 % av mennene og 37 % av kvinnene underernært som barn. Helge giftet seg med Torunn, som var datter av Kjetil Flatnese og søster av Aud den Djuptenkte (samme Auðr som nevnt ovenfor), og de fikk mange barn. Deres landnåm var det største på Island, større enn landnåmet til Ingólfur Arnarson. Helge var kristen, men når det virkelig sto om livet (feks til sjøs), var det tordenguden Þor han påkalte.
Første gang Akureyri nevnes ved navn i skriftlige kilder er i en domsavsigelse fra 1562, da en kvinne ble dømt for å ha ligget med en mann, uten vigselsattest. Men la ikke dette legge en demper på humøret! Akureyri er et sted med god stemning, flere koselige kaféer og et rikelig antall restauranter og barer.
Før man lar seg servere passer det godt med et bad. I dette tilfellet anbefaler vi morgenbad! Vi gjorde det fryktelig enkelt ved å kle oss om på hotellet, krysse Drotningarbraut (Dronningveien), klyve over kampesteinene og bade der. Klart og fint vann, godt med fugler og ingen uhumskheter selv om det er like ved en aktiv havn.
Ref: ‘Auðr-Kvinneliv i vikingtid‘, Kim Hjardar, ISBN 978-82-430-1209-7