Ordet Nøkk (fra norrønt Nykr) kommer opprinnelig fra det indoeuropeiske ‘neig’ = å vaske. Nøkken er en vannvette, som i norsk tradisjon kan ta form av en mann, en hest eller noe som flyter (for eksempel en tømmerstokk). Sagaene har lite innhold knyttet til Nøkken, men den Islandske tradisjonen har likevel vært rik, det tyder alle nøkkestedsnavnene på. På Island var nøkken alltid en hest – med bakvendte hover!
De dramatiske historiene om nøkken var kjekke pedagogiske virkemidler – som kunne hindre barn i å gå for nært vann og drukne. Nøkken var særlig knyttet til elver og innsjøer. Hvis noen dristet seg til å ri på Nøkken, ville de drukne. Lydene som oppstår i isen på innsjøer, ble forklart som Nøkkens klagerop.
I Fossardalur nordvest for Djúpivogur er det rikelige muligheter for bading. Det sies at man finner 30 fossefall i dalen! Vi planla et bad i Nykurhylsfossen, som er den nederste, men det var lettere sagt enn gjort. Fossen var rett og slett vanskelig tilgjengelig.
Nedenfor Nykurhylsfossen derimot, der er det en stor og fin kulp man kan både bade og svømme i. Kulpen er 9 meter dyp. Så da kan man jo like godt hoppe uti som å vasse utover.
Dessverre ble det uten fossedusj, og uten synet av fossen.
Ifølge tradisjonen har det oppholdt seg en Nøkk her. Etter å ha blitt skremt og plaget av Nøkken i lang tid, tok grendafolket affære, og dammen under fossen ble kristnet med vievann. Vievannet gjorde kulpen ubeboelig for Nøkken, så den løp skrikende ut i fjorden og forsvant, for siden aldri å komme tilbake. Hvordan det gikk med Berufjörður etter dette sier imidlertid historien ingenting om. Merkelig.