I regionen Austurland renner elva Miðhúsaá vestover mot Egilsstaðir for så til slutt å ende opp i Lagarfljót. Bortsett fra under snøsmeltingen er det ikke store elva, mer som en bekk. Men om våren derimot, da kan den vise muskler. Miðhúsaá er verdt en liten omvei, for der du kan nyte synet av to forskjellige fosser: Fardagafoss og Gufufoss.
3-400 meter oppover fra parkeringsplassen dukker den første fossen opp, den såkalte Gufufoss (Damp- eller Røykfossen). Tradisjonen tro bodde det ei trollkjerring i grotta bak Fardagafoss lengre oppe. Hun hadde ei gryte med gull hengende i Gufufoss, i avsatsen mellom de to Gufufossefallene. Ser du den? Den er vanskelig å få øye på, og derfor er det heller ingen som har fått tak i den ennå.
I gamle dager (helt fra vikingtiden) var man bundet i et halvt eller ett år hvis man tok tjeneste på en gård. Det var kun tillatt å flytte noen få (3-4) dager om våren og høsten for å ta jobb et annet sted. Disse dagene ble kalt ‘Fardagar’, og falt tidligere, på vårparten, omkring 1. mai. Plikten var at alle som ikke eide jord skulle være i arbeid. Det var forbudt å ikke ha fast arbeids- og bosted, og såkalt løsgjengeri ble straffet med bøter.
I Norge har vi hatt tilsvarende regler. 14. april var flyttedag, det vil si den dagen da man kunne avslutte leie- og arbeidsavtaler. Begrepet fardag/flyttedag brukes fortsatt i Norge når det gjelder forpaktning av jord eller gårdsbruk. Også Danmark hadde en tilsvarende lov, som etter hvert fikk navnet Tyendeloven. Tyendet var samfunnets absolutte underklasse (tjenestefolkene), og ‘skiftetid’ var satt til 1. mai og 1. november.
Hva har så dette med fossen i Miðhúsaá å gjøre? Det er da Fardagafossen er på sitt flotteste! For Fardagar vil om våren falle sammen med snøsmeltingen.
Hula bak Fardagafoss er brukbart stor, men skal ha vært enda større i tidligere tider, før elva sakte men sikkert begynte å fylle den med stein. En dag forsvant en katt bak fossen. Den ble senere funnet igjen i en annen Gufufoss, ved Seyðisfjörður. Konklusjonen er at det finnes en tunnel mellom Fardagafoss og den andre Gufufossen (slike historier finnes det mange steder i verden). Avstanden mellom dem er 19 km, så det er et bra stykke arbeid gjort av trollkjerringa (eller katten), å grave den tunnelen.
Ifølge Knut har en av hans Islandske kolleger vært i vielse bak Fardagafoss. Det er sprekt gjort! …og så slipper man innblanding fra den eldre garde. Det er såpass bratt ned til fossen at de fleste over 80 nok står over.
Og badet? Vel, vi var der ikke under Fardagardagene om våren, og elva var i praksis en bekk. Det var ikke mulig å bade i kulpen rett under fossen, vi måtte trekke lenger ned. Men ellers et finfint bad.
… og de to gjengene med droneflygere på skrenten ovenfor oss var heldivis så opptatt med det at de ikke enset oss (det var ingen forbudsskilt mot droneflyging ved Fardagafoss, og vi klarte – nesten – å ikke bli irritert).
