På Vestsiden av Irland er det en flott kyst som kaller med sirenesang (Silkiesang?) på enhver badebadeentusiast. Men hvis det er den irske folkesjelen du vil møte, så må du også innom byen Galway på nordsiden av Galway Bay.
Galway er, med sine drøyt 80 000 innbyggere, en livlig liten by med en lang historie. Kongen av regionen Connacht bygget i 1124 et festningsverk ved elva Gaillimh, som senere ble til en by. I 1484 ble det dannet et byråd med en borgermester. Byen ble styrt av 14 handelsfamilier, ‘The Tribes of Galway’. Av disse var 12 av normannisk opprinnelse og 2 irske.
Folk av irsk avstamming hadde fra gammelt av ikke automatisk tilgang til byen, de bodde i bydelen Claddagh på vestsiden av elva. I en vedtekt kunne man på 1500-tallet lese følgende: ‘Hverken O’ eller Mac skal spankulere eller svirre gjennom gatene i Galway uten tillatelse’.
Vi bodde i ‘The Latin Quarter’, og her er det liv og røre både dag og natt. Såpass festlig at alle rommene var bevæpnet med ørepropper (noen av dem hadde vært hotellrom i mer enn 700 år). Hver ettermiddag kryr gatespillerne frem overalt, og de flytter seg rundt i byrommet etter et intrikat system av tillatelser og selvjustis.
Navnet på byen Galway har flere feilaktige tolkninger og myter knyttet til seg, blant annet at det kommer fra Gailleamh, som var navnet til høvdingen Fir Bolgs datter. Gailleamh druknet i elva, og faren ble så fortvilet over dette at han slo leir på stedet for å sørge over hennes ånd. Byen som senere vokste frem her skal da ha fått navnet Gaillimh til hennes ære. MEN – den gjeldende oppfatning i dag er at Galway by har fått sitt navn fra elva, en anglifisering fra det gæliske ‘Gaillimh’ = ‘Den steinete elva’.
Elva heter i dag Corrib og er, ifølge lokale kilder, den raskest flytende by-elva i hele Europa. Og JA! Her er det fart!
Når det gjaldt bading i Galway, kom Badebadebade i sterk tvil. På den ene siden – Det ser jo kjempegøy ut å drive med strømmen i Corrib! På den annen side, et slikt stunt ville kreve utvidet HMS-fokus, for eksempel i form av våtdrakt. Og vi var på byferie uten ekstra utstyr utover badetøy og hodeplagg.
Dessuten så var det jo den andre badesaken, og det var hygienen. Da første morgenbad i Galway sto for tur, hadde vi ingen formening om badbarheten i forhold til vannkvalitet. Badebadebade tok derfor en enkel beslutning om å bade i havet i stedet for elva, og da gikk vi vestover fra munningen av Corrib.
På veien kom vi over dette skiltet, som ble et ypperlig utgangspunkt for en livlig diskusjon. ‘Å så gøy, en fiskerskole!’ sa Knut. ‘For noe tull!’ sa Idun (samt en av våre medreisende, som skal få forbli anonym her), ‘Episkopal betyr jo at det er en katedralskole!’
… og denne gangen måtte faktisk Idun innrømme at hun tok feil. Claddagh Piscatorial School er ikke episkopal. Det var Dominikanerne som ville lære fiskerne nye måter å fiske på, og derfor opprettet denne skolen. Ikke så populært blant de gamle fiskerne at noen skulle komme og lære dem hvordan det skulle gjøres!
Det er fint å gå vestover fra Galway sentrum, og vi siktet mot ‘Mutton Island’. På kartet ser det ut som et paradis av et utfluktssted – perfekt for bading.
Men nei. Hele øya er avstengt, og på moloen er det også forbudsskilt mot bading. Og da vi oppdaget hva øya brukes til, forsvant alle fristelser om snikbading som dugg for den kalde novembersolen. Mutton Island brukes i sin helhet til rensing av kloakken fra Galway!
Så da var det bare å gi opp? Neida, Badebadebade gir seg ikke så lett. Det var en finfin sandstrand rett innenfor Mutton Island og gangveien. Så lenge vi entret stranda fra strandpromenaden, var det ingen forbud – etter vår tolkning. Det ble et riktig fint bad, og vi var nesten helt trygge på at vannkvaliteten var god nok.
Det passer svært godt med et bad når man (Knut) har vondt i ryggen. Det kalde vannet sjokker ut smerter og stive muskler, så formen blir riktig fin etterpå. Ikke minst med en liten smak irsk whiskey i kroppen.
Det er antatt at irske munker startet destillering og fremstilte whiskey fra 1200-tallet. Drikken var populær inn på 1800-tallet, men etter mange års nedgangstider var det bare to irske destillerier igjen i 1966. Denne trenden er nå fullstendig snudd på hodet, i det irsk whiskey har vært den raskest voksende sprit i verden hvert år siden 1990.
Silkie var i følge legenden en slags havfrue. Hun hadde en menneskelig form men også en sel-ham. I måneskinnet kom hun i land og danset på stranden. Silkie var vakker, med mørkt hår og dype, sjelfulle øyne. En ung fisker fikk øye på selkvinnen, de ble forelsket og flyttet sammen. Men havet kalte på Silkie, sterkere og sterkere, inntil hun til slutt ga etter og dro tilbake til havet for alltid.
Vi mener prinsipielt det alltid passer med et bad, men akkurat for fiskeren ble det jo en litt trist beslutning med et evig bad!