Inspirert av den tragikomiske – men akk så vakre – filmen ‘The Banshees of Inisherin’ la vi påska til Irland i år. Inisherin er en fiktiv øy, filmet delvis på The Aran Islands i utløpet av Galway Bay på vestkysten av Irland. Navnet Inisherin kan oversettes fra gælisk til ‘The Island of Ireland’. Irskere blir det ikke!
The Aran Islands består av 3 øyer: Inishmore (den største øya), Inishmaan (den midterste øya) og Inisheer (den østligste øya). Sistnevnte er også minst. Høyeste antall beboere var 3500 omkring 1840. Dagens innbyggertall ligger på knapt 1500, hvorav drøyt halvparten bor på Inishmore. Tallet er imidlertid jevnt synkende, og det er lett å observere.
Øyene ble bebodd for flere tusen år siden, og de hadde da lite eller intet jordsmonn. Jordbrukslandskapet er bygget møysommelig opp av mennesker ved å hente tang og tare fra sjøen, blande med sand og så beskytte jorda med steingjerder.
Her snakkes det irsk overalt, og oppslag og skilting er ikke alltid oversatt til engelsk. Mange ‘fastlands’-irer tar helgeturen hit, det fylles opp med opptil 1000 dagsturister per dag i sommersesongen. Men straks siste båt har dratt (ved firetiden), roer det hele seg ned og man kommer fort i prat med lokalbefolkningen, som liker veldig godt at man overnatter på øyene. Med ett stort MEN: Unntaket er utdrikkingslag! Beskrivelsen da vi bestilte rom, var at utdrikningslag vil bli nektet adgang, ikke få noenting refundert og store problemer med å finne annen overnatting, siden de varsler hverandre!
Vi tok båt fra Galway til Inishmore og overnattet et par netter. Et fascinerende sted! Næringslivet tufter seg i dag på turisme, og når du går av båten blir du møtt av en hærskare av drosjer, minibusser og hestedrosjer som tilbyr skyss rundt på øya. Vi leide i stedet sykler, og det er etter vårt syn den absolutt beste måten å oppleve stedet på.
Været på øyene er stabilt ustabilt, det er bare å forvente en god miks av vind, regn og solglimt hver dag. Middeltemperaturen ligger mellom +6 grader i januar og +15 i juli. Øyenes flora er derfor en miks av arktisk, alpin og middelhavsflora, med en vekstsesong som varer nesten hele året.
Østsiden av Inishmore er stort sett vennlig og lav med hvite strender og selkolonier. Her er det fint å bade! Faktisk trenger man ikke dra mange hundre metrene bort fra kaia i Kilronan for et bad, bukta har fine, beskyttede strender med vakkert, klart vann.
I følge vår vertinne, er det her barna på Inishmore lærer å svømme. Litt uggent dog, når du får ‘den kvikksandfølelsen‘ på vei ut.
Men allikevel et helt ypperlig påskemorgenbad på Inishmore! En del biler kjørte veeeldig sakte forbi i bakgrunnen av bildet mens vi badet, så det er nok ikke hverdagskost å bade i påska. Men fint for oss, vi hadde som så ofte før stranda for oss selv.
Det vi ikke gjorde på Inishmore, var å bade i det 50 m dype ‘Ormehullet’. Vestsiden av øya består av til dels høye kalkstensklipper. Her slår havet inn med stor kraft, det er ingenting som tar av i løpet av de 3000 km Atlanterhav mellom New Foundland og Inishmore.
Ut fra beskrivelsen tenkte vi at ‘Dette må vi prøve!’. Men innså fort at det ikke var rett sted!
Det har vært klippestupingskonkurranser her to ganger (2014 og 2017), men etter at alle stillaser og ramper ble skylt på havet under et nytt forsøk senere, er man enige om å ikke arrangere flere slike events her med det første.
Det finnes badebilder herifra og det er nok ikke veldig farlig dersom tidevannet og været spiller på lag. Og hvis man har en plan for hvordan man skal komme seg opp igjen! Men det går dessverre få år mellom hver gang de må hente noen som har omkommet her.
Etter en tur til Ormehullet passer det godt med en pubrunde. Og hva blir vel bedre da, enn en Aran Island Gin? Smakssatt av tare høstet på ‘The Aran Islands’ har den masse umami. Og smaken? Den smaker det den er smakssatt av…
