På Inishmore har man funnet rester etter mennesker helt tilbake til steinalderen, og noen av disse restene er veldig lett å få øye på. Det mest imponerende fornminnet av dem alle er Dún Aonghasa, et bronsealderfort som ble påbegynt omkring 1100 år f.Kr.
Det finnes to forklaringer på navnet. Det ene er at det stammer fra guden Aengus, som spiller en sentral rolle i 5 myter i irsk gudelære. Aengus var knyttet til ungdom, kjærlighet, sommer og poesi. Den andre forklaringen er at fortet ble bygget av Kong Aonghus Mac Úmhór, som førte sitt folk til kysten av Galway Bay og ut på Inishmore etter å ha tapt krigen mot Clann Chuian.
Fortet består av tre sett med ringmurer. De to ytterste murene former en halvsirkel mot klippene i vest. Mellom de to ytterste murene er det plantet et felt av en mengde oppreiste steiner, kalt ‘Chevaux de frise’, som et vern mot invasjon. Området er vanskelig å forsere også i dag.
Den innerste (og tykkeste) muren antas å ha vært sirkulær da den først ble bygget, og også da den ble påbygd 1500 år senere (i tidlig middelalder). Etter ras i havet fremstår også den indre muren i dag halvsirkelformet.
Dún Aonghasa ble undersøkt arkeologisk 1992-95, og det ble gjort en mengde interessante funn, inkludert hustufter og graver fra bronsealderen. Disse tidlige øyboerne dyrket bygg og havre. Sammenlignet med andre bronsealderbosetninger hadde Aranbefolkningen mer sau og mindre kveg og gris. Sistnevnte sannsynligvis fordi grisens tendens til å rote i jorden ikke er bærekraftig på øyer nesten uten jordsmonn. Menyen var ellers basert på fisk, skalldyr og fugl, spesielt lomvi, men det er også funnet ben fra geirfugl (utryddet på Irland omkring 3000 år senere, i 1835 og like etter også i hele verden).
Etter et besøk på Dún Aonghasa kan det passe godt med både shopping, lunsj og bading.
Så langt inne i ‘Ulleland‘, hadde vi god tro på å finne både hatter og klær. Men siden Idun strikker ganske mye selv er det ikke aktuelt å kjøpe strikkagensere, og det hjelper ikke at de er veldig veldig veldig flotte. På disse øyene har hver familie sine egne mønstre, og ‘Aran-strikk’ er populært over hele Irland. Den tradisjonelle ‘Aran Sweather‘ som oppsto omkring 1900, var offwhite med flettemønster over det hele. Denne gangen var det i stedet tweed som fristet oss mest, og Idun fant seg en fin hatt, syntes hun. Knut derimot – helt overveldet av utvalget ble det ingen ny sixpence denne gangen.
Endelig var det klart for bading, og Kilmurvey Beach et par km nedenfor Dún Aonghasa er helt perfekt, også for svømming.
Her er det fin sand, en benk å legge klærne på, og flotte dønninger som det er artig å sloss med, men ikke farlig. Et kjempebra bad!
