Galway Girl

Galway, på vestkysten av Irland hadde fra middelalderen tette handelsforbindelser med Frankrike og Spania. Byen er i dag et sentrum for irsk språk, musikk og kultur og huser flere festivaler, blant annet for mat, kunst og film.

En av Galways mange kanaler kledd for advent.

Mange av husene er riktig gamle, og bygningen som huser puben ‘The King’s Head’ er for eksempel fra 1200-tallet. Navnet henspeiler på kong Charles I, som ble dømt for landsforræderi og halshugget i 1649. På denne puben selger de et ypperlig rødt øl under navnet ‘The King’s Blood’. Dette ølet har et tykt skum (på engelsk ‘head of the beer’) som minner om skummet på Guinness (lages ved tilsetning av nitrogengass). Og som vår guide påpekte: Dette ølet holder bedre på ‘hodet’ enn det kong Charles I klarte…

Men det er jo ikke bare ølet som trekker deg inn på pub i Irland. Her er det levende musikk nesten overalt!

Mange puber har egne områder spesielt forbeholdt musikere, men da er det snakk om hard-core folkemusikk uten publikumsfrieri eller internasjonale slagere.

Riktignok er det en god del utesteder som kjører forenklet versjon: 1-2 gitarister med et typisk Creedence-Cash-Eagles-repertoar, men det er slett ikke vanskelig å finne puber som huser konserter med større band. I Galway vil du i så tilfelle helt sikkert høre dette:

And I ask you friend, what’s a fella to do
‘Cause her hair was black and her eyes were blue
So I took her hand, and I gave her a twirl
And I lost my heart to a Galway girl

… og tror du ikke at vi fant henne! Knut fikk faktisk gitt et håndtrykk ‘to a Galway Girl’.

Knut på date med ‘the Galway Girl‘. Vegarbeidet rundt benken innbød ikke til romantikk.

I ettertid viste det seg at Knut ikke var helt fornøyd med treffet, så da er det vel håp for Idun fortsatt – selv om hun ikke har blå øyne? Sangen ble utgitt første gang i år 2000, men denne jenta så da ut til å være minst 100 år! Og hvor var håret? Pakket inn i et sjal? Nei, da er det like greit å holde seg til sangen og drømmen.

Galway Girl’ er laget av amerikanske Steve Earl. Han tilbrakte noen år i Irland etter en litt trøblete periode i USA. Sangen er skrevet til/om Joyce Redmond, som spilte bodhrán på den første utgivelsen. Helt Galway Girl er hun imidlertid ikke, hun er oppvokst på halvøya Howth like nord for Dublin. Mora til Joyce Redmund var imidlertid fra Aranøyene (Inishmore, der vi også har badebadet), og det er kanskje likevel nært nok? Hun hadde heller ikke hverken svart hår eller blå øyne, og ble aldri Steve Earls kone – til tross for at han var gift hele syv ganger med seks forskjellige kvinner. Men stemningen i sangen, den er fullkomment Galwaysk:

I took a stroll down the old Long Walk
On the day-I-ay-I-ay
I met a little girl and we stopped to talk
On a fine soft day-I-ay

Mye av Galways bymur på østsiden av River Corrib ble ødelagt av tsunamien som etterfulgte det store jordskjelvet i Lisboa i 1755. Men litt er bevart, inkludert den såkalte spanske buen fra 1584.

The Spanish Arch.

Ved den spanske buen pågår det for tiden (2023) et større byggeprosjekt som skal beskytte den nedre del av byen mot oversvømmelse. Ved storm og springflo har man gjentatte ganger opplevd at kjellere har blitt fylt med vann, og dette prøver de nå å gjøre noe med. Som midlertidig tiltak har man lagt ut to vannpølser som demning, og på veggen til Nimmo’s restaurant kan man se en kunstinstallasjon i form av et lysrør som viser hvor høyt vannet kommer til å stå ved springflo året 2150 – hvis avsmeltingen av is fortsetter som i dag.

Vannpølsedemning ved den spanske bue. Horisontalt på veggen ser man antatt havnivå år 2150.

Hvis man går langs elvemunningen sørover fra den spanske buen, kommer man til ‘The Long Walk’ som er nevnt i sangen. Dette er en husrekke beskyttet av murverk, og et fint sted å rusle. Og det er slett ikke usannsynlig å ha et romantisk treff her. Selv Ken Bruen skriver vakkert om ‘The Long Walk’ i krimromanen ‘Priest’.

Ken Bruen and the Long Walk.

Og så lang er nå ikke denne turen, at man ikke også burde rekke en tur innom ‘Galway City Museum’, som ligger vegg i vegg.

The Long Walk sett fra Claddagh.

Ellers så kan man gå ‘The Long Walk’ både over og under muren – slik Badebadebade gjorde. På Galwayturens andre morgen var vi vel informert om elvas tilstand, som slett ikke er verst. The Corrib renner som kjent svært fort, og når man legger til informasjon om at det kryr av laks både i der og i Lake Corrib ovenfor, i tillegg til at elva er kun 6 km lang, nei da er ikke forurensing det store problemet. Slik gjensto kun to uavklarte spørsmål:
1) Hvor er bakevja som hindrer oss i å drive på havet?
2) Hvordan komme i badeposisjon når elva er stengt inn av både gjerder og vannpølser?

Selv raske elver har bakevjer.

Et stykke ut på ‘The Long Walk’ fant vi – o lykke – en trapp ned i fjæra, og da var det veldig enkelt å gå tilbake på nedsiden av muren til bakevja bak Nimmo’s. Her var det glassbrott! Det ser ut til at det er et yndet tidsfordriv å sitte og drikke på murkanten og kaste flaskene i elva. Det er kanskje slik romantikken skjer?

Det ble et flott bad! Badetrappa var nesten helt fri for glass, og vi skadet oss ikke selv uten badesko. Men det var litt skummelt med all strømmen, så svømming ble det ikke noe av, det ble bare et dypp.

Det passet fint med et dypp i den steinete, raske elva.
Hjertelig hilsen the Lang walk and the Galway Hooker (den lokale båttypen).