Påska nærmet seg slutten, og det gjorde Irlandsturen vår også, i Cork. Ved Cork finner vi verdens nest største naturlige havn (etter Sydney): Cobh (uttales Cove).
Dette trakk vår oppmerksomhet til en av sangene som vi spiller sammen med ‘The Dirty Old Band’.
The Irish rover (Trad)
On the Fourth of July
Eighteen hundred and six
We set sail from the sweet Cobh of Cork
We were sailing away
With a cargo of bricks
For the grand City Hall in New York
‘Twas a wonderful craft
She was rigged for and aft
And oh, how the wild winds drove her
She stood several blasts
She had twenty-seven masts
And they called her ‘The Irish Rover’
Cobh het Queenstown 1849-1920, etter et besøk av dronning Victoria (litt slitsomt om alle steder hun besøkte skulle skiftet navn?). Omkring 2,5 av nærmere 6 millioner irske emigranter forlot Irland via Cobh i løpet av årene 1848-1950. En reise over Atlanteren var en dyr og meget dramatisk begivenhet. De reisende måtte låne penger fra stort sett hele slekta for å få råd til billetten, og det var ikke sannsynlig at de noen gang ville komme tilbake. Avskjeden ble derfor en slags begravelse, siden de ikke kom til å se hverandre igjen. Kvelden og natten før avreise var det vanlig å avholde en ‘wake’ for den reisende, (en likvake!), også kalt ‘American wake’. Settingen var oftest trist, selv om det lå et håp om et bedre liv i bunn for avgjørelsen. I fattige familier var det ikke vanlig med sang, dans eller alkohol under en American wake. Det vanlige var å faste. For å bryte fasten måtte man i kirken, og i Cobh Cathedral holdt de i mange år messe tidlig tidlig om morgenen slik at emigrantene rakk å spise før de gikk om bord.
Cobh har i dag knapt 13 000 innbyggere, og er en fargerik og koselig liten by. Hovednæring er turisme, med fokus på dens status som havneby, og omkring 100 000 cruiseturister ankommer byen hvert år. Foruten ‘The Irish Rover’, som med sine 27 master ville ha vært et meget stort skip, var det en annen gigant som forlot Europa fra Cobh: The Titanic. Cobh, under det daværende navnet Queenstown, var Titanics siste havn. Men den var jo alt for stor for kaia, så i motsetning til hva som vises i filmen, lå hun i uthavn utenfor øyene Haulbowline og Spike Island. Transport til og fra skjedde med mindre båter (tender boats).
123 passasjerer entret Titanic fra Quenstown (og en heldig sjel forlot skipet). Av disse overlevde 44 personer. Det gamle kontoret til ‘White Star Line’ er i dag et museum. Ganske lite, men slett ikke så verst. Et meget bra grep for å få nærhet til katastrofen er at billetten du får er en kopi av hvordan billetten fra 1912 så ut – påskrevet et faktisk navn blant de 123. Og på slutten av omvisningen kan du selv lete opp ditt alias og finne ut om du overlevde eller ikke.
Idun fikk tildelt den 30-årige hushjelpen Marcelle (Maggie) Daly, som reiste på tredje klasse og overlevde. Knuts alias var Thomas Myles på 60 år, som reiste på andre klasse. Familien fikk besøk av en overlevende noen uker etter ulykken, som kunne fortelle at Mr Myles ble anvist plass i en livbåt, men trådte tilbake, siden det var ‘Kvinner og barn først’. Knut overlevde altså ikke, men beholdt sin ære.
Nå var tiden perfekt for bading syntes vi, og vi så faktisk noen ungdommer bade fra piren ved Titanicmuseet. Men så var det dette med skilting, da. På vei til badetrappen var forbudsskiltet ikke mulig å overse, så det ble med tanken, siden ca 50% av badebadebade er litt opptatt av ikke å bryte regler uten at det er nødvendig.
Det ble et strandbad i stedet! Vintersvømming er blitt populært også i Irland, og vi hadde fått tips om Cuskinny beach, som ligger knapt 3 km fra Cobh sentrum. Stranda er langgrunn, så med mindre du ønsker å vasse i gjørme bør du bade på flo sjø. Det gjorde vi, og der var det fint! Nydelig, klart vann, passe grov sand, og ganske mange badere med og uten våtdrakter og blåser.
Som så ofte før ved bading i ikke helt varmt vann – det var damene som var i flertall (vi så kun et par menn blant de 15 svømmerne). Og gjennomsnittsalderen var høy, da Idun vasset uti var hun faktisk den yngste. Et kjempefint bad i strålende sol!
Vel tilbake på parkeringsplassen hadde det dukket opp ei badstue også. Det var Mike som hadde bygd seg ei vedfyrt badstue av en hestetransportvogn. Kjempefin! Den kjører han rundt med fra badeplass til badeplass, og tar 10 euro per pers per halvtime.
