D-Dagen

Etter over et års forberedelser gikk de allierte styrkene i land på kysten av Normandie om morgenen den 6. juni 1944. Tyskland forventet en kommende invasjon, og var godt forberedt. Feltmarskalk Erwin Rommel hadde befestet kysten med bunkere og fysiske hindre. Selve ilandsettingen var imidlertid forventet å skje ved Calais, der den engelske kanal er på det smaleste, og befestningene var derfor sterkest der. Selv lenge etter D-Dagen trodde Hitler at landgangen var en avledningsmanøver. Det ble følgelig ikke sendt massive forsterkninger med en gang. Landgangen var gitt navnet Operasjon Neptune og den var en del av den større Operasjon Overlord, hvis mål var frigjøring av hele Frankrike.

D-Dagsfeiring i Bayeux, juni 2019.

Landgangen er den største amfibiske operasjonen noensinne, og varte frem til 30. juni 1944, da de allierte styrkene erobret Cherbourg vest i Normandie. Ca 7 000 skip transporterte 156 000 infanterisoldater til de fem strendene Sword, Juno, Gold, Omaha og Utah.  

Minnesmerke fra første verdenskrig. Den franske soldaten ble fjernet under andre verdenskrig, og satt opp igjen etter frigjøringen i 1944.

En landsby som ble frigjort i morgentimene den 6. juni, var Saint-Marie-du-Mont, som skiftet hender flere ganger i løpet av dagen. Landsbyen var besatt av 60 tyske soldater, som brukte kirketårnet som observasjonspost. På en klar dag kan man se helt til havet fra kirketårnet.

Église Notre-Dame de Sainte-Marie-du-Mont.

I timene før selve landgangen ble det sluppet fallskjermjegere innenfor D-Dagsstrendene. Disse skulle klargjøre for de tusener av soldater og kjøretøy som skulle ilandsettes. Tett tåke og kraftig beskytning førte imidlertid til at kun 1/3 av fallskjermjegerne faktisk ble sluppet, og mange havnet på feil sted. De to tyske soldatene som var på vakt i klokketårnet i Frukirka, beskjøt fallskjermsoldater før de plutselig forsvant.

Frukirka i Sainte-Marie-du-Mont. Her var det skyting D-Dagen.

Da presten kom for morgenmesse på D-Dagen, fant han de to soldatene i kirken, og de bad om å få bli låst inn i sakristiet. ‘Vi lover å ikke røre noe!’ sa soldatene. ‘Ikke en gang altervinen?’ spurte presten, før han snudde ryggen til dem. De allierte fallskjermjegerne ville innta klokketårnet, og det ble kamper inne i kirka. Senere ble det funnet skytehull og blod foran skriftestolen. Om kvelden 6. juni, da alt hadde roet seg, gikk kirketjeneren inn i kirka og startet opprydningen. Han kostet trøstig i veg, og støvet hvirvlet opp. Plutselig hørte kirketjeneren nysing, og han fant to tyske soldater som hadde gjemt seg inni skriftestolen.

I Sainte-Marie-du-Mont er det, som mange steder ellers i Normandie, en butikk som utelukkende selger varer fra krigs-universet. Her kan du for eksempel kjøpe dette artige skiltet:

Skilt fra krigsbutikken i Sainte-Marie-du-Mont.

6 kilometer fra Sainte-Marie-du-Mont ligger Utah Beach, den vestligste av D-Dagsstrendene. Her er det et minnesmerke til ære for Andrew Jackson Higgins, som konstruerte de amerikanske LCVP’ene (Landing Craft Vehicle, Personnel) som ble brukt under Operasjon Neptune. I følge D.D. Eisenhower (som ledet hele operasjonen): ‘The man who won the war for us’.

Idun kjører LCVP på Utah Beach.

Utah Beach var verdt et bad. Vannet var friskt og klart med kjekke bølger å hoppe gjennom. Og her så vi ingen skilt med advarsel om sterke strømmer.

Utah Beach skal bebades! Foto: Une Hunstad Løwø.

Det er færre folk her enn på Omaha Beach, men hest på stranden, det hadde de.

Hest og folk (?) på Utah Beach.

Det passer med et bad på Utah Beach!