Det nærmet seg bryllupsdag, og spørsmålet var hvor man drar for å feire et sådant vakkert og rundt tall som 29? Etter å ha vært innesperret på hjemmekontor først på grunn av koronarestriksjoner, deretter stormen Gyda, følte vi behov for å forlate Trondheim. Vi dro til Bårdshaug Herregård i Orkanger, 42 km vest for Trondheim. Men hvem var Bård?
Bårdshaug Herregård ble bygget av Christian Thams mellom 1890 og 1904 og består av bygninger i mange stilarter bygget sammen til et eventyrslott. Tårnet er i jugendstil og har en lysekrone som strekker seg over 2 etasjer. Stilig!
Christian Thams var arkitekt, gründer, forretningsmann, minister, konsul og godseier. Han overtok treforedlingsbedriften Strandheim Brug i 1890 og startet blant annet ferdighusproduksjon. Strandheim Brug prefabrikkerte stavkirken ‘The Norway building’ til verdensutstillingen i Chicago i 1893. Kirken, nå omtalt som ‘Thamspaviljongen’, kom tilbake til Orkanger i 2017 etter 123 år i USA. Takket være ildsjelene (av kulturministeren godsinnet omtalt som «noen toillinga i Orkanger») i prosjektet ‘Heimatt’, kan man nå besøke denne skatten av en stavkirke på Bårdshaug:
Til Herregården ønskes man velkommen ‘Heill ok Sæll’ = Frisk og Lykkelig. Og det passer vel bra til en bryllupsdag i vår alder?
Knut fant seg et flygel å spille på i damestuen, noe som ble satt hoppende pris på.
Idun likte seg godt i herresalen: Biblioteket. Mesteparten av bøkene er visstnok relativt vovet, fransk litteratur!
Knut syntes i grunnen trappeoppgangen var minst like interessant:
Til den store anledningen hadde vi leid selveste kongesoverommet. Sengen ble laget i anledning Kong Oscar den annens besøk på Bårdshaug i 1902.
Kongerommet har siden vært brukt av Kong Leopold II, Olav V, Kronprins Håkon Magnus og Kronprinsesse Mette Marit. JA, det var staselig!
Selve badet måtte foregå i Orkla, som renner forbi like ved Bårdshaug. Vi hadde fått tips om at det går fine, merkede turstier både øst og vest for elva. Og ja, stiene var overveldende godt merket. Overveldende!
Å hoppe fra Gjølme bru skulle være gangs vare i Orkanger, men der pinglet vi ut, gitt. Elvevannet var helt brunt etter stormen Gydas herjinger. Vi tar ikke sjansen på ‘en Birgit’ ved å hoppe i grumsete vann uten å se bunnen.
Vest for Orkla, rett nedstrøms Gjølme bru fant vi imidlertid denne artige fuglekassen:
Med trapp ned i vannet!
Litt underlig, dog, den totale mangelen på skiftebenker! Var det ikke et badehus? Det ble det for oss i hvertfall, selv om bjelkene under huset var litt upraktiske å forsere.
NB! Ikke tenk tanken en gang, på å hoppe fra andre etasjen! Det er så grunt, så grunt. Men ellers et ypperlig bryllupsbad: Brunt, grumsete, kaldt og snøfokk. Bedre kan det ikke bli? Eller hvordan var det nå…
Vel hjemme igjen hadde mannen i huset gjort sitt beste for god stemning:
