De siste årene har det blitt arrangert en årlig svømmetur til eller fra Munkholmen av en gjeng fra Sjøbadet i Trondheim. Dette er ment som en kosetur, ikke en konkurranse. For alle er vel enige i at en svømmetur i kaldt vann og bølger er kos?
Stort sett har vi vært heldige med været, bortsett fra en gang vi valgte å svømme samme distanse langs moloen i stedet pga for mye bølger. Ikke fordi det er umulig å svømme i bølger, men fordi det blir vanskelig for følgebåtene å se svømmerne og holde oversikt i dårlig vær.
I år var forholdene akkurat såvidt slik at vi mente det var forsvarlig å legge i veg, selv om det var litt bølger og ganske kaldt: 10,5 grader i vannet og bare drøye 10 i lufta. Det var en ymse gjeng som stilte opp, men faktisk hele 16 stykker. Noen er godt trente svømmere, mens andre utgjorde en selvdefinert «baktropp». Antrekket varierte fra hel våtdrakt, via «shorty» til kun ullundertøy og badedrakt!
Legg merke til at damene var i stort flertall, her var det 12 damer og 4 menn som stilte. Vi skal ikke analysere hverken detaljer eller genitalier akkurat nå, men det er påfallende å observere at overalt hvor det er snakk om bading i kaldt vann, er damene i sterkt overtall. Og alder er heller ingen hindring!
Foto: Marco M. Voorholen
Sikkerhet er viktig og vi fikk og god hjelp av både kajakker fra Trondheim Kajakklubb og båtene «Fjøset II» fra Dykkergruppa NTNUI og «Draugbussen» fra Draugen Froskemannsklubb. Tusen takk til alle gode hjelpere! Allikevel har vi absolutt et forbedringspotensiale på opplegget, men det tar vi opp i andre fora.
Her har vi akkurat startet på turen ut. Fordelen med å svømme fra Munkholmen og inn i stedet for å svømme til Munkholmen, er at man slipper å stå og vente på skyssen tilbake. Ved å avslutte på Sjøbadet, kan man gå rett i den flotte badstua og varme seg etterpå.
Foto: Marco M. Voorholen
Det er veldig individuelt hvor kald man blir av en slik tur, det så vi tydelig i dag! Vi (Idun og Knut) svømte sammen hele vegen og er ganske lik i svømmetempo om dagen, så vi hadde en kjempefin tur. Men det er mye forskjellig å tenke på mens man svømmer. En ting er farten, det er lite gunstig å svømme sammen hvis man svømmer i forskjellig tempo. Den som svømmer litt saktere enn kompanjongen vil fort mase seg ut og bli sliten, kald og forstyrret av bølgene. Den som svømmer fortere enn kameraten, blir veldig kald veldig fort. Nedi havet er man i stor grad alene og har liten oversikt over hva som skjer med de andre. Fra der vi lå og basket virket det som om alt av kryssende båter oppførte seg eksemplarisk, at de sakket ned farten og tok hensyn. Men nei!
I ettertid vet vi fra båtførerne våre at dette ikke var korrekt, dessverre. At en rutegående båt som ble fysisk stoppet av Fjøset II, valgte å gjøre stikk motsatt av hva de fikk beskjed om og kjørte tvers gjennom området hvor de ble påpekt at det var svømmere, er forferdelig skuffende. Men dessverre ikke overraskende. Båter fra samme selskap har gjort det samme før. Denne gangen vurderer vi anmeldelse.
Da vi begynte å nærme oss land, måtte vi passe på ikke å komme for nær denne kjempen fra US Navy, som lå ankret opp foran Pirbadet. Vi visste at den hadde 100 m sikkerhetssone rundt seg og mistenker vel at det å bli plukket opp av dem ville vært en interessant, men kanskje ikke bare artig opplevelse!
Enda litt nærmere målet finner vi innkjøringa til hurtigbåtene som går i rute til Kristiansund og Vanvikan. I dette området kolliderer flere forskjellige strømmer, noe som ga oss den litt spesielle følelsen av å være inni en vaskemaskin – samtidig som vi tittet opp på denne doningen og plutselig følte oss ganske så små og ubetydelige!
Det tok oss en liten time å komme frem.
Foto: Marco M. Voorholen
Raskeste svømmer, fra Finland, brukte bare 30 minutter. Selv om temperaturen kjentes helt greit underveis, fikk også Knut skjelven så fort vi kom opp av vannet. Baktroppen ankom i fin stil ca 1,5 time etter avgang. Ullundertøysvømmeren var en av disse og virket ikke spesielt kald – det var imponerende det! Kanskje ull alltid duger bedre enn våtdrakt?
Selv om det kanskje kunne virke enkelt nok, var dette en ganske tøff tur, spesielt for de som ikke har trent under slike forhold før. Bølgene kjennes mye høyere når man ligger midt i dem enn sett fra land! Vi var i hvert fall veldig fornøyde med å komme frem.
Gratulerer til alle for innsatsen og tusen takk for at vi fikk være med!