På sørsiden av Isfjorden, mellom Longyearbyen og Barentsburg, ligger en stor og vid bukt som kalles Coles Bay eller Colesbukta.
Bukta var navngitt allerede i 1630, da en (engelsk?) oppdagelsesreisende berettet at dette var et bra sted for å jakte reinsdyr. Coles Bay er kalt opp etter Cole Park i Wiltshire, England. Senere, da man begynte kullutvinning i Isfjorden, ble navnet feiltolket som Coal Bay i betydning ‘Kullbukta’.
Den russiske kullgruvebyen Grumant, som ligger mellom Coles Bay og Longyearbyen, ble bombet under andre verdenskrig. På grunn av vanskelige havneforhold, besluttet man å anlegge en ny utskipningshavn for kull i Coles Bay da man startet gjenoppbyggingen etter krigen.
Mellom Grumant og Coles Bay anla man en 40 cm bred (smalsporet) og 10 km lang jernbane for kulltransport. Jernbanen gikk delvis i tunnel og var ellers innebygd. Kaiene er laget av tømmer, og deler av dem holder fortsatt stand, 60 år etter.
Vi ville badebade i Coles Bay! Heldigvis fikk vi assistanse av Jorunn og Nina, de bistod som fotografer og isbjørnvakter.
Da var det bare å sette i gang, garderobe hadde vi også.
Det ble et riktig fint bad. Kaianlegg som dette legges ikke i grunt farvann, og vi trengte ikke gå langt før vi kunne svømme. Det var ingen antydning til slush denne gang, vanntemperatur ca 0 grader Celsius, og minus 15 grader i lufta. Stranda, som alle Svalbardstrendene vi har testet ut så langt, bestod av finkornet grus (evt grovkornet sand), og da slipper man alt styret med sand inni alle klærne. Tre teister svømte omkring ved oss, og et reinsdyr gresset like ved. Legg til den fantastiske utsikten, så har du vår anbefaling: Et bad i Coles Bay kan være kjempefint!
NB! Det var ingen russere der under vårt besøk, og vi forstyrret ingen.
