Bad Laila

Begivenhetene i Løwøstorfamilien står i en endeløs kø, og i 2025 var det hele to konfirmasjoner i Longyearbyen, Palmesøndag. Det kan vi like! Og til Svalbardbesøk hører også en tur til familiehytta på Kapp Laila. Tusen takk for invitasjonen, Jorunn!

Colesbukta. Utsikt vestover med Lailadalen til venstre og Kapp Laila til høyre. I bakgrunnen Vesuv og Lille Vesuv.

Navnet Lailadalen og Kapp Laila kommer fra navnet til den ene motorkutteren (Laila av Tromsø) på Gunnar Isachsens Svalbardekspedisjon i 1910. Isachsen var topograf (topografiske kart beskriver terrenget i området), og som ekspedisjonsleder kan man jo også finne på å finne på navn på kjente og ukjente steder, ikke sant?

Kapp Laila. Utsikt nordover mot Alkhornet. Vakrere blir det ikke!

Sverige satset stort på utforskning av Arktis mot slutten av 1800-tallet, kanskje først og fremst drevet frem av Adolf Erik Nordenskiöld, som også foreslo at Svalbard måtte tilhøre Norge. Etter Nansens vellykkede ekspedisjoner økte polarinteressen også i Norge, og etter at vi forlot unionen med Sverige var det ingen problemer med finansiering. Stortinget bevilget penger til ‘Spitsbergenekspedisjonen’, for utforskning av topografi, geologi og hydrografi i mange år. Arbeidet med å finne en løsning på ‘Ingenmannslandproblemet’ (Svalbard ble kalt Terra Nullius) ble imidlertid fullendt som et resultat av rettsoppgjøret etter første verdenskrig, i form av ‘Svalbardtraktaten‘.

Isachsens eget eksemplar av Svalbardtraktaten fra 1920. Foto: Beate Kjørslevik / Norsk Maritimt Museum

Signert i Paris, 1920, gir Svalbardtraktaten Norge suverenitet over Svalbard, Hopen, Jan Mayen og Bjørnøya. Traktaten trådte i kraft 1925. Alle land som har signert traktaten har lik rett til ressursene, men det er Norges lover som gjelder. Militær virksomhet er forbudt på eller ved øyene, (Tyskland brydde seg ikke stort med det under andre verdenskrig), noe Russland har argumentert med når de har protestert på at norske kystvaktskip patruljerer ved Svalbard. Russland signerte avtalen i 1935 (de måtte først avslutte en borgerkrig og samle seg selv til Sovjetunionen). Kina signerte Svalbardtraktaten allerede i 1925 i følge Wikipedia, så det kan ikke være derfor kinesere ikke får lov til å kjøre snøscooter i Longyearbyen. Noen som vet?

I anledning Svalbardtraktatens 100-årsjubileum kunne det passe godt med et bad på Kapp Laila. Vi har badebadet der før (Kapp Laila), men det stopper oss slett ikke. Om det er fryktelig grunt i lagunen, så kan man jo bade litt lenger bort fra Løwøhytta? Vi valgte oss ‘Hvalbeinet’ som utgangspunkt, det ligger vest for nabohytta Bikkjebu.

Hvalbeinet. Det er ikke mye igjen av hvalskjellettet på Kapp Laila, men en rygghvirvel er godt synlig.

Hva kan gå galt på Kapp Laila vinterstid? Det er dette med ‘Landkallen’, da. Over flomålet på Svalbards strender, ligger om vinteren en iskant, og den er fort 1-2 meter høy. Ikke lett å klatre opp der med frosne fingre etter badet. ‘Best å ta med stige!‘, tenkte vi.

Godt forspent med stige, badefotografer og isbjørnvakter var det ittjnå stress med et Lailabad vinterstid. Foto: Une Hunstad Løwø

Men så var det dette med flo og fjære, da. Igjen. Vi hadde vært på befaring tidligere på dagen, og da var det flo. Da vi så skulle bade, var det fjære, og det ble langt å gå før det ble badedybde. Konklusjon for andre gang: Kapp Laila er ikke det beste badestedet, det er i grunnen passe dårlig på fjære sjø, tross krystallklart vann.

Bading på Kapp Laila, 17. april 2025.

Minus 13 grader i lufta, klart og vakkert ‘slush-vann’ (antatt minus 2 grader), veeeldig langgrunn strand, men vi angret absolutt ikke! Vi hadde verdens fineste utsikt i Isfjorden, et bad kvikker oss alltid opp, og etter badet spanderte Jorunn og Berner en lille ‘Svalbardakevitt‘ på oss. Tusen takk!

Med nysnø, akevitt og midnattsol feirer vi Svalbardtraktaten 100 år. Gratulerer!

Ref:
https://polarhistorie.no/

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *