Vestsiden av Vatnajökull er kilden til Islands fjerde lengste elv, Skjálvandafljót. Floden renner nordover 180 km før den faller ut i Skjálvandibukta nord på Island. Navnet Skjálvandi betyr ‘skjelvende’ og henspeiler på de mange jordskjelvene i området. Til osen (Skjálfandafljótsós) kom en mann med følge, Bård Bjarnarson, og tok land for over 1000 år siden. Han var sønn av en herse (høvding) i Høyanger, Sogn. Landnåmet hans gikk oppover langs Skjálvandaelva, og dalen fikk navn etter mannen: Bárðardalur.

Etter å ha bodd en stund i Lundarbrekka mente han å kjenne at vinden fra innlandet i sør var mildere enn vinden fra havet i nord, og han besluttet å flytte sørover over heia (Ref Landmålsboken):
‘Han laget en liten slede for hvert gangført dyr han hadde og lot det dra sitt eget fôr såvel som gårdens gods.‘
Dette var artig lesing synes Badebadebade, og ser for seg en hel flokk med sauer som drar hver sin lille slede etter seg oppover dalen.

Gjør det du også; Ta en tur oppover Bárðardalur langs Skjálvandafljót! Området er vilt og vakkert med fjell, (grus)vidder og en hel rekke flotte fosser: Ullarfoss, Barnafoss, Gjallandi, Goðafoss Hrafnabjargafoss, Ingvararfoss og Aldeyjarfoss – for å nevne noen. Av disse har Badebadebade besøkt 3, og vi gleder oss til å utforske fire til senere. Som seg hør og bør er det diskutert vannkraftutbygging i elva, men så langt Badebadebade vet, er det ikke truffet noen beslutning ennå (bortsett fra å bevare Goðafoss).
Den mest kjente av fossene i Skjálvandafljót er Goðafoss, som du finner en halv times kjøring østover fra Akureyri. Her er godt tilrettelagt, like ved Ringvei 1 (intet behov for 4×4 bil).

En goða var i gammel tid høvding og prest (den som taler for gudene). Han stod ansvarlig for blotingen, og ledet gjerne tinget som lovsigelsesmann (lovene på Island ble skrevet ned på 1100-tallet, før dette ble de presentert muntlig på hvert ting). Ved Ljósavatn, syv kilometer fra Goðafoss, bodde goða Þorgeir Þorkelsson, som var lovsigelsesmann på Alþingi (Alltinget) år 1000. Han foreslo, og fikk vedtatt, at Island skulle gå over til kristendommen. Etter tinget tok han alt han eide av Åsatro-remedier, og kastet det i fossen, derav navnet Goðafoss. Dette til tross for at Þorgeir hadde vært hedning helt frem til da.
For å beundre fossene lenger opp trenger du faktisk offroadbil 4×4. Her er det ingen nåde! Hvis du forviller deg inn på en F-merket vei med en vanlig bybil, har du ingen forsikring i ryggen dersom trøbbel inntreffer. Pluss at du kan få bot og/eller måtte betale for redningsaksjoner selv.
Fra Goðafoss er det en times kjøring (med 4×4-bil) sør/oppover Bárðardalur for å kunne nyte Aldeyjarfoss. Som moderne mennesker foreslår vi å droppe sleden.

I Aldeyjarfoss faller hvitt breelvvann 20 meter ned i et frådende basseng, mellom gråsvarte basaltsøyler. Her padles det kajakk i fossen! Vi traff et par på parkeringsplassen som tenkte gjøre nettopp det. Men for badebadebade ble det for vanskelig tilkomst, så vi endte opp med et IKKE-bad også i Aldeyarfoss. Generelt anbefales det å oppsøke fossene morgen eller kveld for å få det beste lyset. Vi kom kanskje litt i seneste laget, siden halve gjelet var skyggelagt. Uansett et flott skue!

Tre kilometer videre sørover (ikke bruk bybil!) finner du enda et flott vatnfall: Hrafnabjargarfoss. Ja, det hekker ikke bare ravn, men også falk og ørn i området. Fossen er minst like imponerende som Goðafoss, og her finner du ikke horder med turister. Mest sannsynlig kommer du til å være alene deler av tiden.

For å komme i den rette stemningen anbefaler vi å varme opp med filmkveld på forhånd. Filmen ‘Rams’ vant pris i Cannes 2015. Den handler om to brødre som er aleneboende naboer uten å ha snakket med hverandre på førti år. Filmen har mange vakre naturbilder fra Bárðardalur, dog uten at noen av fossene vises frem spesifikt.

Alle gode ting er tre, selv uten bad. Fossene i Skjálvandafljót er fantastisk vakre, men mange av dem er ikke badbare dessverre. Vi vurderte en kulp på oppsiden av Hrafnabjargarfoss, men ble enige om at da måtte vi hatt tausikring. Ikke fordi det virket så veldig vanskelig ikke å bli tatt av strømmen der, men fordi konsekvensen ville vært lite hyggelig. Risiko er som kjent en faktor av sannsynlighet og konsekvens.