Gamle Akureyri

Akureyri (Åkeren på øra) var opprinnelig to tettsteder: Husene på øra der Gleráverfi befinner seg i dag, og i sør Gamle Akureyri der du finner Minjasafnið á Akureyri (Akureyri Museum). Dagens sentrum ligger i praksis midt mellom disse. Fra 1600 tallet ble det drevet handel her i sommerhalvåret, det er gode havneforhold. Danskene overvintret imidlertid ikke før langt utpå 1700-tallet. Ved Gleráverfi var det på 1900-tallet en mengde ramper ut i havet under sildefisket, og stor aktivitet.

Gleráverfi, med utsikt mot gamle Akureyri. Her lå sildebåtene tett i tett på 1900-tallet.

Akureyri Museum stiller ut en mengde gamle kart og har også en avdeling om islandsk populærmusikk. Museet er interessant, selv om de utvalgte emnene har lite med hverandre å gjøre.

Grammophonkonsert, annonsert fra Minjasafnið á Akureyri.

Det finnes en utstilling i kjelleren som vektlegger islendingenes strev med å frigjøre seg fra dansk handelsmonopol. Island ble med Norge inn i Kalmarunionen, og danskene innførte monopol på all handel. Målet var å overta for Hansaen. Problemet var at det ikke fulgte plikter med handelsrettighetene. Selv om behovet for importerte varer var kritisk for befolkningen, kunne man aldri være sikker på at det faktisk kom danske skip til Island hvert år. Samtidig risikerte andre lands fartøyer, og islendingene selv, store bøter for å drive handel – uansett om danske skip reelt sett handlet eller ikke. Kort sagt, en tung histore, godt fortalt og absolutt vel verdt et besøk!

Kunst i gamle Akureyri.

Etter en tur på museet passer det godt med et bad. Ta bilen og kjør videre innover fjorden, til skogen Vaðlaskógur. Skogen har navn etter fjellet Vaðlaheiði på østsiden av Eyjafjörður (Øyfjorden). Før 1985 gikk veien fra Akureyri til Húsavík både bratt og snirklete over Vaðlaheiði og gjennom et skar som het Steinsskarð. Her skal det ligge en hustuft, som enkelte mener har inspirert til konstruksjon av Islands aller lengste ord:

Vaðlaheiðarvegavinnuverkfærageymsluskúr
= Vaðlaheiðivegarbeidets redskapsbod

I dag går det en tunnel under Vaðlaheiði, kalt Vaðlaheiðargöng. Ved Eyafjörður ligger tunnellåpningen like ved bygda Svalbarðseyri, noe som straks ga Idun den gode, hjemmekoselige følelsen, selv om det ellers ikke ligner stort på Longyearbyen, Svalbard, der hun vokste opp.

Svalbarðseyri ved Eyafjörður.

Vaðlaheiðargöng åpnet i 2018, noe som forkortet ruten mellom Akureyri og Húsavík med 16 km. NB! Du har 48 timer på deg til å betale bompengene, hvis du ikke har gjort det på forhånd. Badebadebade sliter litt med å huske den slags tidsfrister og anbefaler forhåndsbetaling!

Forest Lagoon startet opp i 2022 og ligger – ja – faktisk! i en skog.

Under byggingen av Vaðlaheiðargöng, fikk man i 2014 problemer med vanninnsig. Men her var det stort hell i uhellet. Vannet viste seg å komme fra en geotermisk kilde, noe som inspirerte ekteparet Sigríður Hammer og Finnur Aðalbjörnsson til å bygge Forest Lagoon.

Tre er et gjentagende element i Forest Lagoons interiør. Akureyri kan skimtes i bakgrunnen.

Eyafarðar skogbruksforening fikk i stand en kontrakt med jordeierne i 1936, om å få plante skog på myrene deres, innerst i Eyafjördur. Skogplantingen var ferdig i 1970, og i dag er det en underlig følelse å komme inn i en islandsk skog her nord, hvor det ellers ikke finnes trær noe sted. SPAet er svært vakkert og har alt man måtte drømme om: Varme og kalde bad, saunaer, restaurant, alt med inspirasjon fra skogen og bergveggen innenfor. Anbefales!

Det passer godt med et bad i Forest Lagoon.