En mils vei fra Trondheim sentrum ligger Lian (av norrønt hlið = skrånende ås- eller fjellside), som en del av Bymarka. Her var det lite aktivitet inntil idéen om en trikkelinje dukket opp, antageligvis inspirert av Holmenkollbanen i Kristiania. Anleggsarbeidet startet opp i 1922, men skinnene nådde ikke frem til Lian før i 1933. Og da tok det av. Stedet ble raskt en del av Trondhjemmernes hjerte. Om sommeren er dette et kjempefint område for både bading, fisking og telting. Fisket har imidlertid vært dårlig en del år, etter rotenonbehandling for å fjerne mort i 2017, men skal nå (2024) være bra igjen (ørret). Hva med vinteraktivitetene da, kan man spørre seg. Foregår det noe om vinteren?
På 1930-tallet nøyde man seg ikke med ski- eller skøyteløp på Lianvatnet, det foregikk både motorsykkelrace og travkjøringskonkurranser på isen også. Fortellinger om isbading har vi imidlertid ikke fått nyss i fra gammel tid. Noen som vet?
En våt og grå desemberdag i 2024 var det lite annet som foregikk på Lianvatnet enn bading i badehullet til vår badevenninne Taru. Taru poster en filmsnutt fra badekaret sitt hver dag i advent, som en Badventskalender. Det ville Badebadebade gjerne være med på!
Lianvannet er delvis svært grunt. Både Idun og Knut har festet og badet i/ved Helgelandshytta, og der er det nesten for grunt for å svømme. For Taru, som ofte bader alene i badehullet sitt, er det greit å ha bunnkontakt, for å være sikker på å komme opp på isen igjen (god HMS). Og da trengs det jo heller ingen badestige.
Men som vanlig i finsk fjernsynsteater gikk det som det måtte gå. Det ble både ‘hel*%&%‘ og ‘perk%#%‘, og til slutt kom øksa frem.
For å berolige bekymrede lesere: Alle kom heile heim!
