Er det noe Siracusa er stolt av, så er det Arkimedes. En multikunstner av Leonardo da Vinci-format (eller Trondheims Johan Daniel Berlin): Matematiker, fysiker, ingeniør og oppfinner i det som på den tiden (ca 250 f.Kr) var en av de største og viktigste byene i Middelhavet. Blant folk flest er han kanskje mest kjent for sitt ‘EUREKA-øyeblikk’, da han fant ut hvordan han kunne finne tettheten til et legeme uansett form. Dette skjedde da han senket sitt legeme ned i badekaret, og observerte at vannet steg og rant over da kroppen hans tok opp volum fra vannet. De av oss som har tatt 2FY på videregående, husker årevis med vitser av typen: ‘Når et legeme senkes ned i kaldt vann, kommer det fort opp igjen!’. Uten at dette nødvendigvis gjelder for Badebadebades legemer…
At Arkimedes hoppet ut av badekaret, sprang naken ut i byen og ropte: EUREKA! (Jeg har funnet det!) er slett ikke så usannsynlig som man skulle tro. Ikke bare fordi nakenhet var mer alminnelig i det gamle Hellas (de olympiske leker foregikk uten klær), men også fordi Arkimedes var allment kjent for å være så opptatt med å løse problemer, at han ofte glemte både å spise, bade og å skifte klær.
Det finnes flere forskjellige versjoner av drapet på Arkimedes. Den vanligste er at han satt så konsentrert med studiene sine at han ikke enset de romerske soldatene som inntok byen etter flere års beleiring. ‘Rør ikke mine sirkler!’ ropte Arkimedes, noe som hisset opp soldatene så mye at de hugget ham ned der og da. Dette var mot instruksen. Marcus Claudius Marcellus ledet det romerske angrepet og skal ha beordret en kidnapping av Arkimedes – de ønsket hans genialitet til fordel for Roma, men det skjedde altså ikke.
Som Matematiker arbeidet Arkimedes med mange forskjellige problemstillinger. Han utviklet en måte å skrive svært store tall på (før 10-tallssystemet), da han ville bevise at antall sandkorn i verden ikke er uendelig (!), han utviklet en forløper til regning med rekker, han utviklet en forløper til integralregning, og sist men ikke minst: Arkimedes beregnet π med 10 siffers nøyaktighet.
Det har skjedd en gradvis utvikling i nøyaktigheten av π fra oldtiden (Bibelen gir π verdien 3 i beskrivelsen av det rituelle badet (det støpte hav) da de bygget tempelet i Jerusalem), via 25/8, som de brukte i det gamle Babylon til 22/7, som var alment akseptert blant grekerne før Arkimedes. Arkimedes bedret nøyaktigheten ved å bruke en sirkel innskrevet og omskrevet av polygoner med flere og flere sider. Slett ikke verst, med tanke på de verktøyene (tallsystemet) man hadde til rådighet den gangen.
Siracusa var grunnlagt omkring 750 f.Kr av immigranter fra Korint. I løpet av 500 år frem til Arkimedes’ tid, vokste den til en av de viktigste byene i Middelhavet, og byen var innblandet i mange konflikter. Roma innledet i 214 f.Kr en beleiring av Siracusa. Byen sto imot i 3 år, blant annet på grunn av Arkimedes. For å motstå romerne, konstruerte Arkimedes mange interessante innretninger. Gamlebyen i Siracusa ligger på en øy, Ortigia, og flere av oppfinnelsene hadde som mål å senke fiendens skip.
Arkimedes-statuen er plassert på en holme mellom Ortigia og ‘fastlands’-Sicilia. I hånden holder han et parabolformet speil, også kalt ‘Archimedes’ brennende speil‘. Uten at man med sikkerhet vet at dette var en suksess, konstruerte Arkimedes paraboler som skulle samle solstråler og sende dem mot ankommende skip for å tenne på dem. Dette ble testet av forskeren Ioannis Sakkas i 1973, da han satte opp 70 kopperbelagte speil med en radius på 1 ½ meter. Eksperimentet fant sted ved Skaramagas marinebase utenfor Athen, og en tjærebredd skipsmodell tok fyr i løpet av sekunder (ref 1). Det er likevel lite som tyder på at oppfinnelsen ble brukt etter Arkimedes’ tid. Også Mythbusters har prøvd og konkludert med at det er lite sannsynlig (men ikke umulig) at dette våpenet har blitt brukt i praksis.
Arkimedes er også kjent for å konstruere ‘Manus ferrea’ – Jernkloa. Han hadde allerede utviklet flerfalls taljer for heising av tunge objekter (imponerte blant annet kong Hieron ved ene og alene løfte et skip med talje). Jernkloa kunne heise opp fiendens skip mens det lå på vannet, og ved gjentatte heve/senke-operasjoner, ble alt på skipet kastet om kull og skipet gikk til slutt ned (testet i ref 2).
Av Arkimedes-sitater er kanskje ‘Gi meg et fast punkt og jeg skal flytte jorden!’ mest kjent etter Eureka. I Disney-versjonen av Montalbano (Topalbano), fant vi denne artige henvisningen hos Mikke:
Og hva har nå dette med Badebadebade å gjøre? Vi badet utenfor Castello Maniace, borgen ytterst på neset av Ortigia – nettopp hvor vi kan tenke oss at Jernkloa og parabolspeilene kunne ha vært brukt. Det meste av hva vi ser av murer her er fra den spanske perioden (Siracusa kom under huset Aragorn i 1298), men borgen i seg selv har elementer fra spansk, maurisk, bysantinsk, normannisk og gresk opprinnelse. Hele historien i grunnen. Badet ble innledet med båttur til hulene på østkysten.
Etter en fin (men humpete) båttur rundt Ortigia passer det godt med et bad foran Castello Maniace. Ikke så mye å se i vannet på grunn av mye bølger. Men deilig!
Ref:
1. Archimedes’ Weapon, Time Magazine, 26 novembre 1973. URL consultato il 12 agosto 2007 (archiviato dall’url originale il 4 febbraio 2011).
2. 1999, BBC, Secrets of the Ancients
3. ‘Archimede di Siracusa‘, Stefano Amato, ISBN 979-12-80638-08-03
4. ‘I gialli del Commissario Topalbano‘, Francesco Artibani, Giorgio Cavazzano, Paolo Mottura, Giampaolo Soldati. ISBN 978-8828758044