På Sicilia har det bodd jøder siden romertiden (før ødeleggelsen av det andre templet i Jerusalem, år 70 e.Kr). Dette var for en stor del slaver. Under arabisk styre var det mer eller mindre religionsfrihet, jødeforfølgelsene tok først fart da øya ble katolsk, omkring 1210. Opp gjennom århundrene kom forskjellige lover; at jødene skulle ha et merke (rødt hjul) på klærne, at de ikke skulle ha noe å gjøre med katolikker, at de skulle bo i bestemte områder i byene (ghettoer), tvungen deltagelse i julefeiring osv.
Sicilia kom under spansk styre i 1298. Etter dette ble forfølgelsene verre. Grenada, som siste region i Spania, frigjorde seg fra det muslimske styret i 1492. Kong Ferdinand II av Aragon, men kanskje først og fremst dronning Isabella I av Castilla, insisterte på at befolkningen skulle være katolsk, og bare det. Den 31. mars i 1492 sendte de ut et edikt, Alhambra-dekretet, som ga alle jøder (senere også muslimer) en frist for enten å konvertere til kristendommen eller forlate landet – innen 31. juli samme år. Som en del av kongeriket Aragon, kom dette til også å gjelde Sicilia. Antall jøder på Sicilia var da omkring 35 000. Det eneste man fikk lov til å ta med seg var ett sett skiftetøy, en madrass og et sengetøysett. Alle andre eiendeler ble konfiskert, og de fikk ikke lov til å ta med hverken gull eller verdisaker ut av landet.
Av Sicilias jøder flyttet omkring 25 000 til det italienske fastlandet eller det osmanske riket, hvor de ble godt mottatt, mens 9 000 konverterte til kristendommen for å kunne bli boende. Som konvertitter var de sterkt mistenkeliggjort, de ble kalt krypto-jøder (delvis med rette, siden enkelte fortsatte å praktisere jødedom i hemmelighet), og mange ble offer for inkvisisjonen. Barn av konverterte jøder ble imidlertid ikke forfulgt av inkvisisjonen (så lenge de ikke var døpt) og disse kunne i prinsippet vokse opp til å bli jøder igjen (med fare for pogromer i stedet).
I ortodoks jødedom er renselsen så viktig at det rituelle badet bygges før synagogen. Det er mange krav til et mikveh, (jødisk rituelt bad). Vannet skal komme til badet av seg selv (fra en kilde) og ikke ved bruk av pumper eller forflytning gjort av mennesker eller via en tank. Badet må være så stort at et menneske kan bli fullstendig dekket av vann. Før man entrer badet skal man være ren og helt naken. Rituelle bad skal skje før alle helligdager inkludert sabbaten, og for kvinners del også etter menstruasjon og barnefødsler.
Ved renovering av et privat hus i Siracusa på 1980-tallet, kom man over en hvelving som var litt underlig. Denne ble åpnet, og etter å ha fjernet noen hundre lass med sand og grus, avdekket man et stort mikveh 8 meter under bakken. Vannet er rent og klart, og hele rommet er hugget direkte ut av berget med øks – et meget vakkert baderom med hvelvinger. Kjempeflott!
Like utenfor hotellets mikveh finner man imidlertid havet, så et fjærebad er fort gjort. Tilretteleggingen fra kommunen sin side var også gjort på enkleste vis – av stillasmateriell.
Ved mye vind er det lett å slå seg til blods hvis man ikke bruker trappa. Vi sparte dette badet til en dag stillaset var i le, og det ble en kjempefin svømmetur.
