Sirkulusbad i Siracusa  

Kunstverk av Dino Pantano i Siracusa, inspirert av en bronsefigur datert ca 800 f.Kr (før den greske koloniseringen).

Den største greske by, og den vakreste av dem alle!‘ … skrev Cicero omkring 50 f.kr. Siracusa ble grunnlagt av grekere fra Korint 700 år tidligere, da de fortrengte en indoeuropeisk stamme, sicelene, fra kysten.

Apollontempelet i Siracusa.

Navnet på byen Siracusa betyr ‘omringet av vann’, og det henviser egentlig til myrene i området. Gamlebyen ligger imidlertid på en øy, Ortigia, så navnet passer like godt i dag selv om det ikke finnes noen myr der lenger.

Ortigia. Da Zevs gjorde Leto gravid, skal Hera ha blitt så sjalu at hun dømte henne til ‘å føde like smertefullt som vaktlene har det når de legger egg’. Ortigia betyr vaktel.

Siracusa har en lang og brokete historie. Den greske dominansen opphørte da romerne inntok byen i 212 f.Kr etter 3 års beleiring. Som den siste Sicilianske byen ble den arabisk i år 878 e.Kr.

Domkirkeplassen ligger på Ortigias høyeste punkt, og her reiste grekerne et dorisk tempel for Atene 580 f.Kr. Tempelet ble senere ombygget til kirke, så til moské og tilbake til kirke igjen. Og fortsatt kan man se søylene fra templet inni veggene. Artig!

I løpet av to hundre år med muslimsk styre ble hovedstadsfunksjonen flyttet til Palermo, og Siracusa ble aldri mer den viktigste byen, selv om handelen fortsatte. I denne perioden ble de fleste kirkene omgjort til moskeer, men ellers var det religionsfrihet som gjaldt. Normannerne overtok styret i 1038, og fra 1298 kom Sicilia under spansk kontroll.

Det meste av Siracusa ble jevnet med jorden under det store jordskjelvet i 1693. Aldri så galt…! Gjenoppbyggingen på 1700-tallet ga byen et vakkert, barokk, preg.

I Siracusa (egentlig var det Ovid) fortelles det om en gang den vakre nymfen Arethusa, som var med i følget til jaktgudinnen Artemis, ønsket å ta seg et bad etter dagens strabaser. Alpheus, vannguden, ble umiddelbart forelsket og ville ha henne.

Arethusafontenen i Siracusa. Her får Arethusa et evig bad.

Arethusa ble skrekkslagen og ba Artemis om hjelp. Hun blåste henne til Ortigia og skapte henne om til en kilde. Alpheus ga imidlertid ikke opp, men ba sin far, Oceanus, om hjelp. Faren trodde på sønnens kjærlighet, og åpnet det ioniske havet for ham slik at han kunne krysse Sicilia og treffe sin elskede igjen. Slik ble Arethusa og Alpheus forent på Ortigia. Hvordan han fikk henne selv om hun var redd ham har Badebadebade ikke helt funnet ut av. Mulig samtykkeloven ikke gjaldt i det gamle Hellas?

. Arethusakilden er den evige omfavnelsen mellom Arethusa og Alpheus i praksis. Det er kort avstand mellom kilden og havet, så vannet er brakk. Her vokser det vill papyrus, som et av svært få steder utenom Egypt og Tchad.

Like nord for kilden finnes en liten, offentlig strand. Badebadebade er alltid på utkikk etter badeplasser, og Siracusa har mange av dem, siden det er hav overalt. Denne dagen blåste det imidlertid ganske kraftig, og vi vurderte fjærebad som risikabelt på grunn av bølgene. Strand derimot! Havnevakta har støpt seg en lang kai her, og da tenkte vi som så at det kunne være en god ide å hoppe ut fra denne og svømme inn til stranda. Skal si det ble sirkulus! Vi ble kastet rundt og rundt, nesten som å svømme i en vaskemaskin. Men gøy! Og med varmt vann og sandbunn er det jo lite som er farlig.

Bølgebad passer godt i Siracusa. Bare moro!