Like etter istiden var havnivået på Trøndelagskysten opptil 100 meter høyere enn i dag. På Leka finner man i dag ei grotte 78 moh, Solsemgrotta, dannet av en forkastning som ble gravet ut av havet, mens dette var strandsonen.

I 1912 ble grotta utforsket av 3 unge menn fra Solsem. Hulen er ca 40 meter lang, 5 meter bred og 8 meter høy. Vel inne oppdaget de hulemalerier i den mørke delen, de første hulemaleriene funnet i Norge inntil da. Guttene oppførte seg eksemplarisk etter oppdagelsen, og varslet Vitenskapsmuseet i Trondheim om funnet. Senere ble grotta undersøkt av arkeolog Theodor Petersen og Claus Hjelte fra Vitenskapsmuseet i Trondheim. De laget tegninger av grotta og hulemaleriene, og samlet en mengde gjenstander for videre undersøkelser.

Det ble funnet beinrester etter mange forskjellige dyr, totalt 1868 knokler. Fra fangst og jakt fant de skall fra muslinger og snegler samt bein fra sel, torsk, flyndre, sild, svartbak, lirype, lomvi, geirfugl, havørn, hønsehauk og klippedue, men også husdyrbein fra storfe, sau, geit og hest. Hula har tydeligvis vært i bruk lenge, helt fra bronsealderen (1800 f.v.t) til vikingtid.

Bruken av hula har vært mye debattert. Vi har mange grotter i Norge som har vært benyttet som husvære. Solsemgrotta har imidlertid en vanskelig adkomst. Stien opp til grotta er i dag en litt kronglete tur, men var selvsagt kortere i eldre tider, da havnivået var høyere.

Problemet er den skrenten man må ned (og opp igjen) fra huleinngangen. Det er et lite stup på 3 meter ned i grotta før den flater ut, som i dag kan forseres med trapp og tau. I eldre tider må man ha brukt tau eller leider, noe som ville vært lite praktisk i følge med barn. Konklusjonen er derfor at grotta må ha vært brukt til ritualer. Beinrestene etter 2 personer forklares med at de har blitt bragt dit etter deres død.

Vi var på Leka for å se spelet ‘Lekamøya og Hestmannen’, og i den forbindelse var det satt opp guidede turer til Solsemgrotta. Det var en flott opplevelse, med flinke guider. Hittil er det funnet kun 10 grotter med bergkunst i Norge, alle langs kysten mellom Namdalen og Lofoten. Til sammenligning er det funnet mange tusen helleristninger i åpent lende over hele landet.

Hulemaleriet på østveggen i Solsemgrotta avbilder 13 personer, hvorav en holder et stort solkors. 9 av figurene er tydelig markert som menn. Av de som mangler mannlige attributter, er det to som har åpenbart viktige roller: Den ene holder solkorset i hånda, og den andre holder en fakkel. Ifølge vår guide ble de ikke-mannlige figurene først kategorisert som ‘kastrerte menn’, ikke som kvinner (!). Dette sier kanskje mer om kvinnenes stilling på tidlig 1900-tall enn om kvinnenes plass i bronsealdersamfunnet. Hadde man interesse av å massekastrere menn i bronsealderen? Var kvinnene usynlige i det tidlige jordbrukssamfunnet? Man kan jo lure. Eller, forresten, Badebadebade lurer ikke, og konkluderer likefremt med at fremstilling av kvinner aldri har vært uinteressant, heller ikke i bronsealderen.

Solsemgrotta har dessverre ingen kulp, så bading inni grotta utgår. På Leka er det imidlertid badeplasser overalt, og vi tok selvsagt grottebadet på Solsem. Nede ved havet fant vi ei flott vik med fin sand, Rullavikstranda, men hoppet likevel ut fra den ikke helt ferdige flytebrygga. Det er like greit å se seg litt om før man bader, for vi oppdaget en brennmanet der vi først tenkte hive oss uti. Det passer best å bade utenfor rekkevidden til brennmanetene, også på Leka.
