Helt nordvest i Trøndelag ligger en av Norges minste kommuner: Leka. Den er vel verdt et besøk!
Historien om Leka startet for 500 millioner år siden, da den amerikanske kontinentalplaten (Laurentia) og den europeiske (Baltica) driftet mot hverandre. I kollisjonen ble havbunnsplaten Laurentia skjøvet inn under Baltica, men en bit løsnet og ble snudd på høykant. Denne biten er i dag Leka! For 60 millioner år siden begynte platene å drive fra hverandre igjen. Det oppstod en rift mellom dem som senere har blitt til Atlanterhavet og den Midtatlantiske rygg. Oppsprekkingen skjedde imidlertid vest for Leka, og derfor har vi ei øy i Trøndelag som egentlig tilhører den amerikanske kontinentalplata. La oss håpe de ikke vil ha den tilbake!
De gulrøde fjellene på vestsiden av Leka var lenge et mysterium, men på 60-tallet kom forklaringen. Øya består av alle lagene fra den gamle havbunnsskorpa, snudd 90 grader. Her er lagene så tynne, at ved å gå en tur på noen timer skal man kunne se alle lagene fra 7 km ned i mantelen til toppen av den tidligere havbunnen. De flotte fargene kommer fra serpentinitt og olivin. Fascinerende! Og denne naturlige ‘utstillingen’ av alle bergartene (et komplett ofiolittkompleks) er grunnen til at Leka i 2010 ble valgt til ‘Norges Geologiske Nasjonalmonument‘.
Navnet Leka er usikkert forklart, men kan komme fra ‘å lekke’, dvs fra bekkene på øya. Kommunevåpenet fremstiller ei ørneklo og henviser til et mye omtalt ørnerov, som skjedde i juni 1932. Svanhild på 3 ½ år forsvant under lek, og over hundre personer ble engasjert i letingen. Utpå kvelden klatret Jentoft Svendsen, Leif Andersen og Karl Haug opp til et ørnereir, da de syntes ørna oppførte seg annerledes enn vanlig. For å komme helt oppunder reiret, måtte Jentoft stå oppå skuldrene til de andre, og der fant han Svanhild med spjæret kjole men ellers i god behold. De mente jenta umulig kunne ha klatret opp på egenhånd. Ornitologer har derimot hevdet at ørna ikke kunne løftet henne dit, siden hun veide 12 kg. Og slik har diskusjonene gått i nesten 100 år! Badebadebade synes det ser fryktelig bratt ut i fjellet, og har vanskelig for å tro at hun kunne klatret opp selv. Men sikker? Nei.
Leka kommune består utelukkende av øyer, og det er badeplasser stort sett overalt. Vi hadde leid oss en varebil for å bruke som telt, og bodde på bobilcampen. Der kan man bestille plass ut fra ønske om enten nærhet til vann eller utsikt. Ikke vanskelig å gjette hva Badebadebade foretrekker?
Med parkering 5 meter fra havet ble det bading både morgen og kveld på Leka. Litt kronglete å klatre ned steinura, men kjempefint vann å bade i, og lunt og fint i bukta. Søndag morgen var det imidlertid blåst opp, og selv om bølgene ikke var avskrekkende, var vannet plutselig brunt. Ikke ekkelt selvsagt, så langt til havs, men ikke like vakkert som dagen før. Sånt skjer, men alle badene var fine, for på Leka passer det alltid godt med et bad.
