På leting etter nye og spennende opplevelser hadde vi sjekket et par ganger i Verdal, om det kunne finnes noe spektakulært i fjellene inn mot svenskegrensa. Og ja, der er det litt av hvert å oppdage! I Verdal er det store forekomster av kalk, med dertil hørende karstlandskap.
Ved Ramstad finnes opptil flere gjel, fosser og grotter, og vi siktet mot Svartfossen.
Det er ikke mange hundre metrene fra parkeringsplassen til fossen, og stien er bra. Hva kunne gå galt denne gangen? Ikke så mye, viste det seg – bortsett fra vannmangel! Det var vinter, og alt var frosset. Rettelse: Alt var ikke stivfryst, vi hørte vannet klukke under oss mens vi gikk på isen innover kløfta. Men bade? Konklusjonen er at Svartfossen ikke leverer bademiljø vinterstid.
Det ble bomtur, og vi prøvde igjen et halvt år senere.
Joda, sommerstid passer det kjempegodt å badebade i Svartfossen!
Etter et friskt bad passer det godt med en liten ekskursjon eller to. Knut ville se om det var noe å utforske på oversiden av fossen, og dit var det laget en gild sti.
Det var mange fine kulper i elva ovenfor Svartfossen. Men Idun syns det så skummelt ut, så flere bad ble det ikke.
Dett var dett, tenker du? Både ja og nei. Vi var jo litt nysgjerrige på grottene, om vi kunne finne en av dem. Et stykke nedenfor Svartfossen, etter at Ramsåa har delt seg, finnes det på venstre side en unnselig liten grotteinngang, ved et 20 år gammelt hogstfelt.
Det ble ingen grotteutforskning selv om vi fant den ene av to innganger. Vi hadde ikke utstyrt oss for det. Feil klær, feil sko, ingen lykt, og heller ikke tau. I det hele tatt! Men Svartfossbadet var så bra, at humøret var på topp likevel.