Maltas gamle hovedstad ligger på et platå midt på øya Malta, med utsikt over stort sett det hele. Navnet kommer fra arabisk og betyr befestet by. Det er et navn som passer meget godt, og her snakker vi om en middelalderby med murer og bygninger som er fantastisk godt bevart.
Bosettingen på høyden går helt tilbake til bronsealderen, og det er funnet spor etter fønikerne fra 700 f.Kr, blant annet to inngraverte steiner. Steinene er en takk for å ha blitt hørt av Gud etter substituttoffring (offerlam i stedet for ofring av et barn). Det fønikiske navnet på Mdina var Maleth (tilfluktssted). Det finnes rester fra romertiden i forstaden Rabat, blant annet katakomber. Apostelen Paulus bodde visstnok noen måneder i Mdina (i romertiden kalt Melite), etter at han forliste ved Malta omkring 60 e.Kr, invitert av guvernøren, Publius. Mens han bodde i Melite kurerte Paulus guvernørens far, og det skjedde også flere undere, med det resultat at hele Malta ble omvendt til kristendommen, og Publius den første maltesiske biskop.
Det nåværende navnet Mdina (på den befestede byen), og Rabat (på forstaden), kom med den bysantinske okkupasjonen 870 e.Kr. Under erobringen ble befolkningen massakrert, og marmor fra kirken skipet til Susse i Tunisia, hvor den ble brukt til å bygge et slott. Etter en kort beleiring i 1091 kom Malta under Siciliansk styre. Mdina sto i mot en tyrkisk beleirng i 1429, og fikk da navnet Città Notabile (den ærerike byen). I dag bor det 250 personer i Mdina, og 11 000 i Rabat.
Mdina egner seg ikke for bilkjøring, gatene er for smale til det. Skiltingen presiserer derfor ikke hvilken makshøyde bilene kan ha, men bredden…
Da Johanitterordenen slo seg ned på Malta i 1530, var Mdina hovedstaden. Ridderne ønsket seg imidlertid en base nærmere havet, og flyttet hovedstaten til Birgu i 1532. Etter dette har Mdina, med sine palasser, vært et tilbaketrukket sted for den maltesiske overklassen, og kalles ‘Den Stille By’.
Hva har en befestet by midt inne på en tørr øy med bading å gjøre, tenker du kanskje. Og ja, det så lenge ut til å bli en dag uten bading. Men så fant vi et flott, lite hotell med kun 6 rom – og takterrasse, som skrøt av «Spa».
Kunne det være en mulighet her? Men hvor var så bassenget?
Joda, bassenget var bare et tastetrykk unna. Personnellet på Bifora var velvilligheten selv, og ordnet opp med bademulighet for oss. Og vi tenker oss hvilken luksus dette må være i sommerheten!
Det passer helt utmerket å bade i Mdina!
