Sjuogtredve mil nordover, litt øst og oppover, nord i Østerdalen ligger Tynset, 493 m over havet. Det er så høyt at man ikke kan forvente modent korn hvert år. Landbruket domineres derfor av storfe og sau, med skog i tillegg. Navnet kommer fra elva Tunna = ‘den som hvirvler’. Av kommunens 5500 innbyggere bor over halvparten i tettstedet Tynset.
Gjennom Tynset kommune renner en rekke flotte elver, så Badebadebade hadde stor tro på fossebad her. Og ja, fra riksvei 3 er det god utsikt til den flotte Magnillfossen. Men hvem var Magnill? Eller var det en Magne som er opphav til navnet? Kommentarer mottas med takk. Første forsøk på Magnillfossen endte imidlertid med et besøk ved Tunnfossen i stedet.
På generelt grunnlag vil vi i Badebadebade takke Tynset Kommune så mye for at de har tatt seg bryet med å liste opp badeplasser på sin hjemmeside. Måtte bare alle norske kommuner gjøre det samme! MEN – så var det den lille praktiske ulempen at vi ikke skjønte hvordan vi skulle komme oss til Magnillfossen, til tross for at den står på lista. Beskrivelsen var yderst forenklet, og hjelp fra de innfødte fikk vi heller ikke, da vi spurte, de mente det ikke var noe bra sted å bade. Vi konkluderer med at fossetur ikke er vanlig her. Det står at man skal kjøre forbi fossen på vei mot Trondheim, og deretter ta til høyre. Men da passerer man Tunnfossen først – og den var ikke nevnt enda den er både stor og flott (men lite badetilgjengelig, dessverre).
Andre forsøk på Magnillfossen ble derfor i motsatt retning av beskrivelsen. Vi kom høyt opp i bygda, her er det fint kulturlandskap med hester – og faktisk traner. Vi parkerte ovenfor fossen og begynte nedstigningen langs et jorde. Ganske snart havnet vi i en eventyrlig, gammel furuskog – til stooor frustrasjon for Idun. I denne varme, sørvendte lia var hele bakken levende – av maur. De krydde inn over sandalene – og bet. Et hvert forsøk på å børste dem av endte med at enda flere krøp oppover beina, her skal man ikke stoppe opp! Det gikk ikke lenge før fosseturen ble avbrutt, og vi prøvde på nytt nedenfor fossen.
Tredje forsøk gikk bedre. Vi parkerte ved Midteng nedenfor fossen, der er det ei bru over Tunna. Men Idun var fortsatt litt stresset. Denne gangen ikke så mye av maur, men derimot av nekrofile fluer, intenst opptatt av skurven på Iduns legg etter et fall på sykkel et par uker tidligere.
Fra Midtenget er det omtrent en kilometer opp til Magnillfossen. Stien er ikke mye brukt, men den fungerer fint, og det blir en variert tur ved eng, elv og skog.
Magnillfossen er en stor og flott foss med en dyp kulp. Her kan man hoppe i det når det er god vannføring, og kulpen fungerer som et fabelaktig motstrømsbasseng. Anbefales på det sterkeste!
Etter et bad i Magnilla passer det godt å besøke Tynset. Her kan man beklatre verdens (uoffisielt) største spark. Sparken er plassert foran kommunehuset ‘Brunosten’, i 2010 vinner av prisen ‘Norges styggeste rådhus’. Den første magnumsparken (4 ganger større enn en vanlig spark) kom på plass i forbindelse med ‘Sparkens dag’ på Tynset i 1994. Både Sandefjord og Farsund har siden konstruert større sparker, men dagens spark på Tynset (6 ganger større) skal være verdens største (2023).
Som seg hør og bør, holder det ikke kun med klatring, det må spilles også.
Det passer alltid med et spark bad på Tynset!