Da innlandsisen trakk seg tilbake etter istiden, ble det her og der liggende igjen store isblokker. Mange av disse var dekket av løsmasser, og smeltet derfor sakte ned. Resultatet var såkalte dødisgroper, eller grythølsdannelser, som fylt med vann blir til mer eller mindre sirkelformede vatn eller tjern, forbundet med hverandre via grunnvannet. Kattjønna sør for Kvikne er et vann dannet på denne måten.
Kattjønna har hverken innløp eller utløp, vannstanden avhenger av grunnvannet. Men sjarmerende, ja virkelig! Denne grytehullsjøen er 4-5 meter dyp, den bunnfryser ikke om vinteren og den er særs gavmild på ørret. Vi hadde en trivelig stopp hos onkel Jon på Kvikne, med rekespising, quiz og bading. Det er fint på Kvikne!
‘Mye jobb med blogg!’ sa Kristine, da vi ba om enda noen bilder til før badeslutt.
Målet for reisen var Svarthammerlia og ‘Opera di Sætra 2023’. Første forstilling på denne sætervangen i Tylldal ble satt opp i 2010, og dette er noe vi virkelig vil anbefale. Eventyrlige opplevelser i eventyrland. Årets forestilling var tuftet på typer og historier fra Flåklypa Tidende. Og hva passer vel bedre da enn å spille på ei sæter?
Vi hadde tinget plass på buss fra Tynset, og det ble rett så trivelig. Festen var allerede i gang da vi ankom bussen første gang, og vi var så heldige å havne midt innimellom glade østerdøler, som velvillig guidet underveis.
På vei opp: ‘Her skjøt jeg min første elg!’.
På vei ned: ‘Her skjøt jeg min første elg!’.
Kommentar fra sidelinja: ‘Her også?’
Det var en flott forestilling. Alle involverte, inkludert sangere og musikere, var kjempegode. Veldig artig stemning underveis. Særlig gutta med heimbrent’n slo godt an.
Hva med bading, tenker du? Joda, Svarthammerlitjønna passer godt for et bad, men da må du nesten kjøre sjøl. Vi fikk ikke tid til å bade hverken før eller etter forestilling, og måtte ta til takke med frokostbadet på Kvikne. Men neste gang!
