Området helt nordøst på Island er for en stor del ødemark, det ligner litt på Svalbard. Man kan virkelig undre seg over at noen har ønsket å bosette seg her – og at det fortsatt finnes bebyggelse 1000 år etter! Men det viser seg at dette har vært verdifulle områder. Hovedårsak fisk, selvsagt, og i tidligere tider helt sikkert hvalross.

Noe mer overraskende for oss nordmenn kanskje: Drivtømmer. Island var i århundrer avhengig av importert trevirke, og Danmarks handelsmonopol hjalp ikke på situasjonen.

Å eie land med stort tilsig av drivtømmer var meget lukrativt, og til nordkysten av Island har det til alle tider drevet inn store mengder rekved.

Vi gikk en tur utover Hraunhafnartangi i håp om å kunne bade på Islands nordligste punkt. Her står det et fyrtårn, og ved siden av er det rester etter et torvhus. Men vi kunne ikke bade der, dønningene var for store.

På vei tilbake, like før ankomst Raufarhöfn fant vi en flott strand like ved veien. Klart vann, fugler og ei lun vik med finkornet sand. Kan ikke ønske seg mer da vel?
