Stuðlagil

Egilsstaðir med sine knapt 3000 innbyggere er et naturlig utgangspunkt for flere spektakulære tur- og badeopplevelser nordøst på Island.

Påbud om gríma (munnbind) i Egilsstaðir 2021.

En av de største wow-faktorene du kan få er Stuðlagil. Du kjører gjennom en lang, gruslagt dal, Jökulsdalur. Dette er et ødeland med noen få gårdsbruk og litt sauer.

Noen av de få innbyggerne i Jökulsdalur.

Det tar en times tid å gå opp til gjelet, en fin tur med en pedagogisk godt tilrettelagt foss, Stuðlafoss, å nyte halvveis. Vel og merke hvis du holder deg på østsiden av kløfta.

Pedagogisk foss halvveis.

Alternativt kan du kjøre frem til en trappeadkomst (239 trinn) på vestsiden av Jökulsá, men det vil vi ikke anbefale hvis man er sprek nok for østsiden, fordi:

  • Fra utsiktspunktet på vestsiden ser du ikke de flotteste basaltsøylene.
  • Du kommer ikke helt ned til vannet.
Utsikt mot utsiktsplattformen på vestsida.

Etter fossen begynner det å komme frem basaltsøyler ved Jökulsá. Elva er (store deler av året) knallgrønn! Her snakker vi breelv med masse partikler i vannet. Basaltsøylene er først brune, etter hvert gråe. De fleste står vertikalt, men noen steder er et knippe av dem vridd rundt og du kan se tverrsnittet av dem i stedet.

Basaltsøyler i alle retninger.

Stuðlagil er en av de nyeste turistattraksjonene på Island. Gjelet kom fram da vannstanden i elva Jøkulsá á Brú ble senket etter en meget omstridt bygging av vannkraftverket Kárahnjúkavirkjun i 2009. Verket skulle sikre kraftforsyning til aluminiumsverket i Reyðarfjörður.

Hva du ikke ser fra vestsiden av elva: Naturens katedral.

Selveste Stuðlagil er som en katedral med høye, vakre søyler. Et naturens vidunder! Hvis du er forsiktig, kan du klatre ned til elvebredden og sitte på basaltsøylene og bare nyte. Dette turte ikke vi ved første visitt, det var i mars med snø og is overalt. Andre visitt, derimot!

Stuðlagil.

Stuðlagil er et helt magisk sted. Vær imidlertid obs på at vannstanden kan øke hvis de slipper gjennom mer vann fra kraftverket lenger opp i dalen. På grunn av dette – og sterk strøm -anbefaler vi ikke bading i Stuðlagil!

Bad i Stuðlagil anbefales prinsipielt ikke…

Vi kunne (selvsagt) ikke motstå i lengden. Men vi mener vi foretok en bra risikovurdering, sikret oss med slepetau og badet kun i en bakevje uten strøm. Men dette er ikke stedet for å prøve isbading første gang!

Etter turen passer det imidlertid veldig godt med et bad. Ved Egilsstaðir finnes det to opplagte muligheter for friluftsbad: elva (innsjøen?) Lagarfljót og Urriðavatn. Lagarfljót så i grunnen litt skitten og lite fristende ut. Den litt triste hvitgrå fargen kommer av partiklene i brevannet. Urriðavatn derimot, er friskt og blått og kaldt – bortsett fra at den har en varm kilde inni seg. Men det er en annen historie – Vök Bad.

Of lengi í örbyrgð stóð
einangruð, stjórnlaus þjóð,
kúguð og köld.
Einokun opni hramm.
Iðnaður, verslun fram!
Fram! Temdu fossins gamm,
framfara öld.“

(E. Benediktsson, diktet til åpningen av kraftverket)

Altfor lenge i fattighet,
isolert, uregjerlig nasjon slet,
undertrykt og kald.
Monopolet åpner døren på klem.
Industri, stig på og kom frem!
Framover! Fossens sprang nå tem,
i århundrer nyttes skal!
(E. Benediktsson. Gjendiktet av Badebadebade, med bittelitt hjelp fra Google)