Når man ser det jevne, småkuperte landskapet ved Storsjöen øst for Trøndelag, er det lett å tenke seg at ‘det jevne’ er opprinnelsen til navnet Jämtland.
Men nei da. Området ble befolket vestfra (Trøndelag) for 6-7000 år siden, først og fremst for å drive jakt. Mot slutten av 800-tallet kom det en bølge av norske bosettere: Rømlinger fra Harald Hårfagres rikssamling. Snorre Sturlasson nevner i Håkon den Godes saga Ketil Jemte, som grunnla en bosetning i Jämtland. Tilnavnet ‘Jemte’ kommer fra urgermansk ‘emat’, som betyr flittig/hardtarbeidende/utholdende.
Kjetil Jemte, sønn av Ånund jarl fra Sparabu, dro øst over kjølen med en stor flokk og hadde feet sitt med seg. De ryddet skoger og bygget bygder der; det ble siden kalt Jemtland. (ISBN bind I: 82-445-0068-9)
Fra 800-tallet og frem til jämtene tapte mot kong Sverre (Slaget ved Storsjöns is, år 1178), hadde jämtene sitt eget ting, Jamtamot, siden de var i en mellomstilling mellom den norske kongen og Sveakongen. Tinget ble holdt hvert år på Frösö (Frøy sin øy, i Storsjön). Det er gjort en mengde funn på øya, spesielt mye dyreknokler ved Frösö kyrka, noe som tyder på at kirkestedet egentlig er et gammelt hov, hvor det foregikk bloting.
Frösö var Jämtlands midtpunkt i 1000 år. Det var først i 1879, da jernbanen (Mellanriksbanan) nådde Frösöns østre sund, at Östersund overtok rollen.
Med fersk gjennomgått koronainfeksjon (Covidun) og dårlig rygg (Prolapsknut), ble det en avdempet nyttårsfeiring 2022/23. Vi valgte oss Jämtlands gamla centrum – Frösö! Med SPA. Det var en bra løsning både for hun med svak stemme og han med ryggvondt. Her var det både kalde og varme bad, badstu med og uten damp og i det hele tatt fint å være.
En del utagerende dansing etter midnatt var kanskje ikke fullt så bra for ryggen, men veldig artig!
Godt nyttår fra Badebadebade!