Frøy sin øy i Storsjön var Jämtlands sentrum i 1000 år, fra 800-tallet til 1879. Det var her man fra gammel tid møttes til handel og dyrking av Norrøn tro. Jämtenes ting, Jamtamót, ble avholdt på Byneset, på østsiden av Frösö. Det er unikt i Norden å kalle parlamentet for ‘mot’ i stedet for ting. Ordet kommer fra gotisk, og er også brukt i Storbritannia (feks Witenagemot). Jamtamót ble i kristen tid avholdt i uken etter Gregorius-messe (12. mars). Det hadde både dømmende, lovgivende og administrativ funksjon. Den gamle tradisjonen med marked er tatt opp igjen fra 1986, under navnet Gregoriemarknaden.
Fra Frösön bygget Åsbjørn Gudfastsson omkring år 1050 en bro over til fastlandet (nåværende Östersund). Dette skjedde i forbindelse med kristningen av Jämtland. Hendelsene ble markert med ristningen av en runestein, den såkalte Frösöstenen.
På steinen er det risset inn et stort kors og en slangelignende bord (Midgardsormen? Storsjödjuret?). Dette var en brytningstid, overgangen mellom hedendom og kristendom. Teksten kan oversettes til svensk, slik:
Östman, Gudfasts son lät resa denna sten och göra denna bro, och han lät kristna Jämtland. Åsbjörn gjorde bron. Tryn och Sten ristade dessa runor.
Frösöstenen er Sveriges nordligste runestein, og den eneste som omtaler kristningen av et helt område – Jämtland. Dette er første gang Jämtland omtales skriftlig som et spesifikt område. Andre runesteiner omhandler kristing av et folk. Frösöstenen har aldri vært gravstein. Steinen er flyttet 100 meter fra sin opprinnelige plassering for å gi rom for dagens veianlegg med Frösöbron over til Östersund.
Sørvest for Frösöbron ligger Surfbukta. Her kan man vinterbade! Dagens tips: Meld deg inn i FB-gruppa ‘Vinterbad Östersund’, så kan du avtale bading sammen med andre. NB: Ikke bad alene! Vi i Badebadebade er allerede 2 personer, så det vi trengte var kun tipset om hvor hullet i isen befant seg. Og det fikk vi.
Årets første dag 2023 var passe kald (- 10 grader), men vi hadde ulltøy og badetøy klart, så det måtte bli grei skuring, tenkte vi. Bare for å oppdage at ullbuksa til Knut lå på hotellrommet, og ullsokkene til Idun i bilen. Og at ingen hadde med våthansker eller ekstra votter til selve badet. Det ble kaldt! Men flott! Og litt skummelt å gå opp igjen, siden trappa var av metall og vi merket at mere enn noen sekunders grep, så hadde hendene sittet fast der til våren!
Men et vinterbad på Frösö, ja det passer utmerket!