Geotermisk energi kan defineres som jordvarme (jarðhiti) som kommer opp til jordoverflaten. Der den vulkanske aktiviteten er stor dannes porøse bergarter, som lar vann strømme til og varmes opp.
Jarðhiti kan utnyttes ved at varmt vann og damp brukes til oppvarming, eller til elektrisitetsproduksjon eller begge deler.
Man skiller mellom varme vannkilder, gjørmekilder og svovelkilder. Island har varme kilder nesten overalt – færrest i øst og nordvest – de eldste delene av landet. Størst geotermisk aktivitet finner vi mellom kontinentalplatene, i sprekken(e) som går over Island fra sørvest til nordøst.
Ved søk finner man at Island har over 200 svømmeanlegg. Fordelt på 350 000 innbyggere får man den største tettheten av badeanlegg i verden. Dette er ikke bare fint for hygiene og trening. For islendingene er bading en stor del av kulturen, og badene er viktige møteplasser.
For den omreisende turist er det bare å la seg rive med. Du finner varme kilder nesten hvor som helst. Et bad vi ble virkelig betatt av var ‘Vasken ved Djúpivogur’. Rett sør for byen, like ved Ringvei 1, finner du ‘Djúpavogskörin’, en heitur pottir som ser ut som en vask.
Her er det ikke noe jåleri, men det er faktisk satt opp kroker å henge klærne på. Godt og varmt vann, utsikt til fjord og flotte fjell, dette er bare helt nydelig. NB, det er ingen skilting, se etter dampen!
.