‘Det aller første dampskipet som kjørte inn i Trondheimsfjorden, var det engelske Georg Canning, i 1837. Under et opphold i Trondhjem ble skipet leid ut for en lysttur til Steinkjer. Overalt vakte dampskipet stor oppsikt og til dels skrekk og gru. I Mosvik nektet mannfolkene bestemt å ro ut til ‘Røykbåten’, som gikk imot vind og strøm.’ (Fra infotavla på Jørstad)
15 år senere var det etablert et fast rutenett på Innherred, betjent av dampskip. På Ytterøya var Jørstad oppført som anløpssted fra 1850.
‘D/S «Nidelven» blev bygget i Trondhjem og var det første passasjerdampskib som blev laget i Norge. Skroget blev bygget ved Trondhjems skibsverft, det var laget av furu, kobberbolter og hud. Kjel og maskin blev bygget og innsatt av Fabrikken ved Nidelven (nu Trondhjems mek. Verksted).‘ Fabrikken er nå boliger, vi bodde der selv på 1990-tallet. Kullforbruket var 3 tønner i timen. Prøveturen ble foretatt på Trondhjemsfjorden 24. november 1850 under sang, musikk og store festligheter.
For anledningen hadde Chr. Monsen diktet en sang:
På fjorden hvor Ormen hiin lange drog,
med kjæmper i brynje og plader,
til kamp og til seier på vikingetog,
fra Ilabugt til Lade der danser
nu frem over bølgen blaa
en jomfru som ei vore fædre saa,
Som elven, hvis ældgamle navn hun bær,
hun trodser de stormende vinde,
sin vei hun sig selv gjennem bølgen skjær,
thi sterk hendes barm slutter inde
en kraft der trodser den havets aand
som lægge vil skibet i sine baand.
Avsted da du jomfru, flyv raskt av sted
Og bliv ikke træt paa din færden,
og kunde jeg, fulgte jeg gjerne med
paa din lystige flugt omkring verden,
men danser du kun paa den gamle fjord,
hav altid dog lykke og held ombord.
men danser du kun paa den gamle fjord,
hav altid dog lykke og held ombord.
De første årene var det ingen kai på Jørstad, folk og varer ble rodd ut til dampskibet. Indherreds Aktie-Dampskibsselskab bygde kaia og ‘Litjpakkhuset’ ved Jørstadsjøen i 1930. Nå kunne varene heises direkte om bord. For enkelt å kunne løfte hester og storfe, hadde dampskipet en egen krøtterkasse. En krøtterkassekopi finnes på kaia, og den bare måtte Idun prøve.
D/S Nidelvens rute på Innherred ble en stor skuffelse, da trafikken på ingen måte dekket utgiftene. Reise med dampskip ble ansett som luksus. Folk fra Innherred reiste til Trondheim med småbåt eller jekt. Det tok tid, men da kunne de også overnatte i båten mens de var i byen, og en bytur tok gjerne en uke eller to. Nidelven ble senere satt i kystfart, men det var heller ingen suksess. Hun var for stor for fjordfart og for liten for kystfart, og ble hugget til ved 18. oktober 1895 etter mange år i opplag.
Vi tok et minnebad for dampskipstrafikken fra den flotte nyrestaurerte kaia. Det var Stiftelsen Ytterøy Bygdetun som i 2005 dro i gang arbeidet med kaia.
Så da var det bare å hoppe i det!
Den siste båten som gikk i rute mellom Trondheim og Steinkjer var motorskipet «Steinkjer». Båten ble innkjøpt av Indherreds Aktie-Dampskibsselskab i 1968, og satt i rute i desember samme år. Den 12. september 1974 gikk «Steinkjer» den siste turen i passasjer- og godsfart mellom Trondheim og Steinkjer. Etter 118 år var det definitivt slutt på den sammenhengende personrutetrafikken med båt til og fra Steinkjer. Historien slutter imidlertid ikke helt der. Hvis du er heldig, for eksempel i begynnelsen av august, kan det fortsatt hende at det dukker opp et dampskip.
Kilder: WikiStrinda, ‘Gamle Dampen’ av Olaf T. Engvig og Infotavla på Jørstad.