Det var en gang for lenge lenge siden, ikke så langt fra havet, nordvest for Roma. Da ruslet det en Taurus (gud i form av en tyr) rundt i åsen. En dag skrapet han klauvene i bakken. Dette fikk grunnen til å åpne seg og varmt, svovelrikt vann strømmet opp. Slik begynte badeeventyret ved Civitavecchia, ifølge Rutilio Namaziano.
Renselse med vann før utøvelse av religiøse handlinger finner sine røtter helt tilbake til det gamle Egypt. Og helsebad i mineralrikt vann var anerkjent allerede i det gamle Hellas, så de romerske termene (badene) bygger på mye gammel tradisjon. De første termene var tuftet på geovarme. Badene var tilgjengelige for både rike og fattige, og de var svært viktige møteplasser.
Over tid ble det bygget avanserte anlegg med gode sanitærforhold, og separate bassenger for varme og kalde bad. Vakre! Vegger og tak ble dekket av marmor og mosaikk, det var flotte bueganger og stor høyde under taket.
Terme Taurine ble påbegynt omkring år 80 f.Kr., under diktator Sulla. Det ble siden påbygget og ombygget flere ganger, og hadde blant annet bibliotek i tillegg til varme-, midt-i-mellom- og kalde bassenger.
Etter hvert utviklet romerne mer og mer avanserte oppvarmingsteknikker, og i løpet av keisertiden ble det bygget termer også inne i byene, uavhengig av varme kilder. De hadde til og med sauna!
Etter et besøk i Terme Taurine passer det utmerket å teste ut Terme anno 2022. Drosjesjåføren vår kunne fortelle at i hans barndom (han var i femtiårene), fantes det fremdeles varmt vann i Terme Taurine. Det var en artig aktivitet om vinteren – å dra opp i åsen og bade i de gamle, mosaikkpyntede bassengene. I dag har geologien endret seg, men varmt vann finnes fortsatt i det nye badeanlegget ‘La Ficoncella’, 3 km unna. Dit måtte vi dra!
Badet har navn etter et stort fikentre som ikke finnes lengre. Anlegget er ikke så stort, men det finnes flere mindre bassenger. Her er det ingen (!) skifterom, men fire dusjer uten dør. Vannet holder ca femti grader der det drypper direkte ned i dusjrommene gjennom noen hull i tilførselsrøret. Det er påbud (heldigvis) om dusjing før man entrer badet, men til forskjell fra Islandsk kotyme skal man her dusje uten (!) bruk av såpe.
Så da var det bare å hoppe i det. Bare? Nei, dette var ikke bare bare. Vi var i La Ficoncella i juli. Det var 30 graders varme i luften. Og så skal man liksom frivillig gå uti et basseng med 42 graders vann? Det er jo galskap! Omtrent som enkelte mener det er å bade i fjorden i Norge når det er -10 grader i lufta.
For hver centimeter du senker deg ned i vannet, kjenner du kroppen rope: ‘Ikke gjør det! Det er for varmt!‘ Men så gjør man det likevel, og det går helt greit. Og etterpå? Tro det eller ei, men etterpå blir man avkjølt og føler seg helt finfin. Prøv det!
La Ficoncella er et upretensiøst sted. Da vi var der, følte vi oss som en del av den yngre garde, men det fantes noen få unntak, og våre døtre var faktisk ikke helt alene om å være under 25. Og her er det hyggelig! Folk tar kontakt med en gang de ser nykomlinger, med råd og støtte og trivelig prat underveis.
