På sørsiden av Reykjarneset finnes det ikke så mange gode havner. Her er det ikke fjordlandskap, det er storhavet rett på. Noe skjærgård finnes det likevel, man kan se fallgarden utenfor og dønningene som slår inn over den, og her og der finnes det smult farvann og noe som ligner laguner.
Ved Strandakirkja er det en slik liten lagune hvor vi har badet flere ganger – en gang sammen med sel!
Strandakirkja er et gammelt kirkested, den første kirken her skal ha blitt bygd etter ordre fra kong Olav Tryggvasson før år 1000. Stranda er også nevnt i kirkeboken til Skálholtbiskop Pál Jónsson omkring år 1200.
Det er mange historier knyttet til Strandakirkja. Blant annet var det en ung bonde som kom ut for et fryktelig vær på vei tilbake etter å ha hentet tømmer i Norge. I desperasjon bestemte han seg for å donere tømmeret til en kirkebygning hvis han fikk overleve. Han så da en lysengel, den viste ham trygt i havn. Et minnesmerke – en hvitkledd kvinne som holder et skinnende kors, ble reist utenfor kirka i 1950. Statuen er laget av billedhugger Gunnfríður Jónsdóttir.
Strandakirkja regnes derfor for sjøfolks kirke og er en av de rikeste kirkene på Island, fordi den stadig får donasjoner fra sjømenn.
