Normandie har sitt navn etter vikingene (danske og norske). Den norske vikingen Gange-Rolv ble ifølge tradisjonen utnevnt til hertug Rollo av Normandie i 911, etter at de lokale var lei av plyndringene. En etterkommer av Rollo, Wilhelm Erobreren, startet i 1060 byggingen av et stort slott i byen Caen. Byen opplevde en stor økonomisk oppgang gjennom Wilhelms erobring av England i 1066. Borgen er fortsatt stor i utstrekning, men ikke så høy lenger, blant annet på grunn av bombingene under andre verdenskrig.
Vi la påskeferien til Caen i 2022 for å besøke yngstedatteren vår, Une, som studerer der. Kunne det finnes bademuligheter i Caen? Byen ligger et par mil inn i landet, men elva Orne er seilbar helt opp, så det var verdt et forsøk. Iført franske bérets gikk vi til den gamle havna – La Quai – men nei, det vannet var for uappetittlig, selv for badegalninger som oss. Men vannbildet ble fint!
Andre aktivitetsmuligheter i Caen er kirkebesøk – det er opptil flere flotte kirker her, i blandet romansk-gotisk stil. Og vokser menigheten ut av kirken, er det bare å bygge et kirkeskip til parallellt med det gamle, i ny stil.
Men altså – det det handler om i Caen er andre verdenskrig. Svært mange av kirkene i Normandie mangler for eksempel et par etasjer, hvis man ser grundig etter. Det ble så strevsomt å bygge dem opp igjen til opprinnelig høyde etter krigen, at man i stedet la tak over den nederste etasjen og lot det bli med det.
Og leter man (tilfeldigvis) etter en Food-tour, finner man ekskursjoner ut av Caen med andre verdenskrig som tema. Selve Caen har i grunnen få ekskursjoner i seg selv. Så da er det bare å gå inn i krigens verden. Med krigen i Ukraina samtidig utspillende i virkelighetens teater, ble dette temmelig dystert. En busstur ut av sentrum finner man Mémorial de Caen, som tar for seg de fleste aspekter av andre verdenskrig.
Caen sentrum ble bombet flere ganger under krigen, men den allierte bombingen under operasjon Neptune var nok aller verst.
Med andre verdenskrig som bakteppe finnes det imidlertid opptil flere bademuligheter i Normandie, nemlig D-Dagsstrendene Juno, Gold, Sword, Omaha og Utah, hvor de allierte utførte verdenshistoriens største ilandsettingsoperasjon den 6. juni 1944. I Frankrike er ikke dette bare en minnedag om tapene, det handler om frigjøring fra nazismen, og dette er en skikkelig feiring.
Under D-dagsfestlighetene er stemningen temmelig trykket ved strendene, med mange turister, spesielt amerikanske, som er der for å minnes de falne soldatene. I begynnelsen av juni vil vi egentlig ikke anbefale dette som badeplasser, men resten av året er det greit.
Omaha Beach er 8 km lang, med den fineste gyldne sand. Det var her landgangsstyrkene opplevde de største tapene. I løpet av ett døgn døde omkring 1000 amerikanske soldater her, de fleste i løpet av morgentimene, og man var på nippet til å avslutte ilandstigningen. De første 20 minutter av filmen ‘Saving Private Ryan’ beskriver vel disse scenene så bra (fryktelig) som det kan gjøres.
Vi konkluderte med at ‘ja’ her kan vi bade. Men Obs! Vi så et skilt med advarsel om sterke strømmer, så ikke svøm for langt ut!
Og ja, dette var et kjempebra bad. Friskt og fint vann, store og gøyale bølger på vei ut. Det passer med et bad på Omaha Beach – når det ikke er D-Dagsfeiring!
