I Bordeaux har man laget vin veldig veldig lenge. Den første omtalen av vindyrking i dette distriktet har man fra Plinius den eldre, i år 71 e.Kr. Det produseres 700 millioner flasker bordeauxvin per år, hvorav 90 % er rødvin.
De røde Bordeaux-vinene er blandingsviner, som oftest laget av druene Merlot, Cabernet Sauvignon, Cabernet Franc og Petit Verdot.
De hvite vinene lages av druene Sèmillon, Sauvignon Blanc, Sauvignon Gris og Muscadelle. Vi fikk også smake på oransje vin! Oransjefargen kommer ved skallkontakt (maserering), dvs at mosten (skall og frø) ikke siles vekk med en gang. Dette gir en hvitvin med mer smak og aroma, og er helt vanlig praksis for rødvinsdruene. I vårt tilfelle var det kanskje mest artig, den oransjevinen vi fikk var ikke spesielt god. Men rødvinene!
Besøk på vinslott er obligatorisk på Bordeaux-ferie. Vi gjorde det enkelt og tok bussen til Château Pape Clément. Passe stilig sted!
Omkranset av vinmarker hadde slottet også en helt fantastisk flott hage med mange forskjellige plantearter. Aller mest imponerende var likevel de nesten 2000 år gamle oliventrærne.
Vineksporten fra Bordeaux var stor gjennom hele middelalderen (mye gikk til England, under navnet Claret). Mange av vinprodusentene var fra borgerskapet og overlevde den franske revolusjonen forholdsvis uskadet. Bordeaux ble imidlertid rammet av amerikansk vinlus og meldugg fra 1870-årene, og produksjonen gikk veldig tilbake. Etter første verdenskrig har den tatt seg opp igjen, til de grader. Kvalitetsvin fra Bordeaux oppnår fantastiske priser og anses som spekulasjonsobjekter! Enklere viner er det imidlertid overproduksjon av, og mange vingårder sliter økonomisk.
Før vinsmakingen passer det godt med et bad. Etter vinsmaking – ingen bading! Svømming med promille er ikke anbefalt – og vi har ingen tro på at våre lesere spytter ut vinen når de er på vinsmaking – man er dog nordboere. Vi anbefaler derfor en formiddagstur med piknik og bading til innsjøen Le Lac nord for Bordeaux sentrum, og vinsmaking etterpå.
Ta trikken fra Place de la Bourse (Børsplassen), og etter 20 minutter er du ved en kjempefin innsjø som rett og slett heter Vatnet (Le Lac).
Vi kvapp litt da vi så dette skiltet – er det virkelig ikke lov å bade her likevel?
Men neida, skiltet advarer mot bratte elvebredder, og vi skulle til stranda. Ved Le Lac har du nemlig den fineste, badevennlige stranda du kan ønske deg. Ikke veldig folksomt heller – i påska.
Det ble et kjempefint bad. Friskt og fint vann, med temperatur som en sommerdag ved Trondheimsfjorden. Litt mye sjøgress i vannet, kanskje. Vi observerte en lokal helt som iførte seg hel våtdrakt for anledningen. Det var etter vårt syn helt unødvendig, ved aktiv svømming kunne man fint holde varmen i april.
Etter bading passer det aldeles strålende med pique-nique. Og ja, vi tok oss bryderiet med å slå opp ordet piknik, siden vår medbrakte franskmann hadde et par ikke helt stuerene forslag til hva ordene hørtes ut som på fransk! ‘Pique’ kommer av ‘å småspise’, mens ‘nique’ betyr ‘av liten verdi’. Spleiselag altså. Med tanke på at dette var en familieutflukt, betyr jo det vanligvis at Mor og Far setter opp meny og medbringer den. Vi hadde imidlertid rotet det til med beskjed om at hver enkelt tar med det de vil ha (gjengen består jo av ymse varianter av kjøttetere, fiskespisere og vegetarianere). Så da tok noen med mat til seg selv – slik avtalen var, mens andre hadde med delbar mat. Det skal ikke være enkelt. Men godt og koselig – JA!
Det passer utmerket med spleiselag og bading ved Le Lac. Denne gang en påstand som er testet ut – og verifisert – av 4 ungdommer!